Når du skal lede et utviklingsløp, uavhengig av alder, er det nyttig å reflektere over hvilken treningspåvirkning som er hensiktsmessig både på kort og lang sikt. Dette kaller vi treningsplanlegging.
Kapittelets hovedbudskap
God treningsplanlegging starter med å bli kjent med spillerne, deres motivasjon, ambisjoner og behov. Når kartlegging, målsetting og planlegging henger sammen, blir det lettere å skape et utviklingsløp som oppleves meningsfullt og motiverende for alle.
Kapittelet viser hvordan trenere kan planlegge og gjennomføre treninger som fremmer mestring, læring og spilleglede gjennom høy aktivitet, gode spillsituasjoner og tilpasning til den enkelte spiller. Samtidig understrekes betydningen av å skape et utviklingsorientert miljø der spillerne får medvirke, utfordres på sitt nivå og utvikle både individuelle ferdigheter og samspill med andre.
Målet er å hjelpe trenere med å skape en rød tråd fra sesongplan til enkeltøkt, slik at spillerne får best mulige forutsetninger for trivsel, utvikling og langsiktig læring.
Kartlegging før planlegging
Det kan være fristende å starte rett på planleggingen, men vi vil understreke betydningen av å kartlegge før man planlegger. Hvorfor ønsker spillerne å være på laget? Hvilke ambisjoner har de? Kanskje trenerteamet har som mål å kvalifisere laget til Skarpnesserien, og spillerne har helt andre ønsker. En god kartlegging legger grunnlaget for relevant planlegging og god gjennomføring.
NHF har utviklet Utviklingstrappa, som gir anbefalinger om hva som bør prioriteres i ulike alderstrinn. Håndballfysikk er et nyttig verktøy for fysisk trening, mens kunnskap om vekst og utvikling gir viktig innsikt i hva som er hensiktsmessig for ulike aldersgrupper. For teknisk og taktisk ferdighetsutvikling er målvaktskolen.no, forsvarsskolen.no, valgskolen.no, skuddskolen.no og angrepsteknikker.no gode støtteressurser.
Kartlegging: Hvorfor driver spillerne med håndball?
Jonas Wille trekker fram to områder som er spesielt viktige å kartlegge før sesongen planlegges:
- Spillernes ambisjoner og interesser
- Spillernes ferdighetsnivå
Når du overtar eller starter opp med et lag, bør du derfor bruke tid på å bli kjent med spillergruppen. Forskning gjennomført av Lars Erik Espedalen om Hvorfor driver unge med idrett? gir noen interessante perspektiver:
Resultater fra Ungdata (13–19 år) viser at motivasjonen for å drive med idrett varierer:
- 35 % oppgir det sosiale som viktigste grunn.
- 14 % trekker fram fellesskapet.
- 29 % ønsker å holde seg i form og oppleve overskudd og avkobling.
- 20 % motiveres først og fremst av mestring.
- 11 % er mest opptatt av konkurranse.
- 9 % liker de organiserte rammene.
- 5 % har en drøm om å bli profesjonell utøver eller nå landslagsnivå.
Deltagerne hadde krysse av på flere faktorer, derfor er summen over 100%.
Funnene viser at mestring, utvikling og sosial tilhørighet er sentrale faktorer for at barn og unge skal fortsette med idrett.
Her forteller Espedalen om hvorfor ungdom slutter med idrett:
Når man leser slike studier, kan man som trener bli usikker på om treningene er for krevende, eller om man legger nok til rette for sosiale aktiviteter. Samtidig er det viktig å huske at selve treningshverdagen er en viktig sosial arena. Spillere trives ofte når de opplever samhold, fellesskap, mestring og utvikling.
I en studie der håndballspillere ble fulgt over ti år, var det én faktor de som utviklet seg mest særlig trakk fram: De opplevde å bli sett av treneren. Samtidig fortalte de som sluttet, at de manglet både oppmerksomhet og glede i treningshverdagen.
Dette er viktig å ha med seg når man kartlegger en spillergruppe. Som Marit understreker i videoen, handler det først og fremst om å bli kjent med spillerne.
To spørsmål er spesielt viktige å få svar på:
- Hvorfor ønsker de å komme på trening?
- Hvilket nivå ønsker de å spille på?
For at både spillere og trenere skal oppleve mestring og trivsel, bør det være størst mulig samsvar mellom forventningene deres.
Ulike ambisjonsnivå
Det er vanlig at spillere i samme treningsgruppe har ulike ambisjoner. Noen ønsker å satse, mens andre først og fremst er opptatt av det sosiale. Begge deler må være akseptabelt.
Samtidig bør organiseringen, så langt det er mulig, legge til rette for at spillere kan utvikle seg i tråd med egne mål og forutsetninger. Spillere utvikler seg i ulikt tempo, og ambisjonsnivået er heller ikke statisk. Det kan endre seg både opp og ned gjennom ungdomsårene.
Ole Gustav peker på at trenerens oppgave ofte blir å forsøke å «holde ambisjonene sammen». Spillere som tidlig skiller seg ut, kan ha behov for ekstra utfordringer på noen arenaer, samtidig som de må lære å strekke seg og samarbeide på andre. Det finnes ingen fasit, men det er viktig å være bevisst problemstillingen.
Hvordan kartlegge?
Det finnes flere måter å kartlegge spillernes ønsker og ambisjoner på:
- Individuelle samtaler
- Gruppesamtaler eller gruppearbeid
- Spørreundersøkelser før sesongstart
- Dialog med foreldre (for yngre spillere)
Målet er å få et godt bilde av hvem spillerne er, hva som motiverer dem, og hvilke forventninger de har til sesongen. Først da har du et godt grunnlag for å planlegge et utviklingsløp som oppleves relevant og motiverende for hele gruppen.
Her er forslag til spørsmål du kan stille i en liten undersøkelse:
Kartlegging av ønsker for sesongen
Hvordan kan du som trener bruke denne informasjonen til å planlegge aktiviteten ut fra spillernes ønsker og behov?
Planlegging
Planen din
Virkeligheten
Planarbeid tar utgangspunkt i at vi kjenner spillerne, håndballspillet og de grunnleggende prinsippene for trening. Planleggingen avhenger også av hvilke mål laget og den enkelte spiller setter seg. Hva ønsker vi å oppnå? Hvorfor driver vi med dette? Svarene på spørsmålene i kartleggingen danner grunnlaget for det videre arbeidet.
Det er viktig at spillere og trenere blir enige om målene i fellesskap, slik at alle vet hva de arbeider mot. Målene skal være styrende for den videre planleggingen. Du kan lese mer om hvordan du setter mål i kapittelet Mentale ferdigheter.
Trenere bør tilstrebe å ha både langsiktige og kortsiktige treningsplaner. Planene bør være realistiske, tilpasset treningsgruppen og verken være for ambisiøse eller for lite utfordrende. Det finnes mange typer planer, blant annet treårsplaner, årsplaner, periodeplaner, ukeplaner og øktplaner.
Sesongplanlegging
Å bruke tid på planlegging av sesongen for laget du har ansvar for, er en god investering. En gjennomarbeidet plan gir en tydelig rød tråd i arbeidet og bidrar til helhet og kontinuitet gjennom sesongen. En god årsplan er også et nyttig verktøy underveis, fordi den gjør det lettere å følge opp og vurdere om laget er på rett vei.
Det første steget i sesongplanleggingen er å gjennomføre en kartlegging.
- Hva svarte spillerne på spørsmålene om hvorfor de ønsker å være en del av laget?
- Hvilket innhold ønsker de i aktiviteten?
Med utgangspunkt i dette kan du lage en oversikt over aktivitetene laget skal delta i.
- Hvilke sosiale tiltak skal gjennomføres?
- Når starter seriespillet?
- Hvilke turneringer skal laget delta på?
- Dersom det er mulig, bør du også inkludere andre forhold som kan påvirke planleggingen.
- Driver spillerne med flere idretter?
- Har de aktiviteter eller arrangementer som kolliderer med håndballen?
- Skal de på skoletur?
- Når er eksamensperiodene og skoleferiene?
- Dersom noen av spillerne deltar på landslag, regionslag, bylag eller spillerutviklingstiltak, bør dette også tas inn i planen.
Jo mer informasjon du har om spillergruppen og aktivitetene gjennom sesongen, desto enklere blir det å planlegge. En aktivitetsoversikt gir de ytre rammene for sesongen – selve «skallet» som planen bygges på.
I barne- og ungdomshåndball bør målet være kontinuerlig utvikling. Hovedfokuset bør være at både laget og den enkelte spiller utvikler seg gjennom sesongen.
Som trener bør du skape et mestringsklima der innsats, læring og utvikling verdsettes. Gi spillerne medvirkning, oppmuntre til initiativ og se på å ikke lykkes som en naturlig del av læringsprosessen.
Del gjerne sesongen inn i perioder på 6–8 uker, med tydelige temaer innen teknikk og taktikk, samt innen fysiske, mentale og sosiale ferdigheter. Samtidig bør aktivitetene være varierte, slik at flere ferdigheter utvikles parallelt. Når årsplanen er på plass, kan den brytes ned i periode- og ukeplaner med mer konkrete mål, prioriteringer og øvelser tilpasset spillernes alder og nivå.
Jo mer informasjon du har, desto lettere blir det å planlegge aktiviteten på en god måte. En grundig aktivitetsoversikt vil være et nyttig verktøy både for treneren, spillerne og foresatte.
Når denne oversikten er på plass, har du etablert sesongens ytre rammer. Deretter kan du fylle planen med innhold. Når du har laget en slik oversikt, har du på mange måter fått på plass «skallet» for sesongen. Dette er de ytre rammene som styrer aktiviteten i laget. Neste steg er å fylle «skallet» med innhold.
I barne- og ungdomshåndballen anbefaler vi at planen for et aldersbestemt lag bygger på et mål om kontinuerlig utvikling. Selv om det er gøy å vinne håndballkamper, er det viktigste å ha et utviklingsfokus. Målet bør være at både laget som helhet, og ikke minst hver enkelt spiller, utvikler seg jevnt gjennom sesongen og er bedre på alle sentrale områder ved sesongslutt enn ved sesongstart.
Som trener bør du skape et mestringsklima og unngå et prestasjonsklima. Gi alle spillere anerkjennelse og oppmerksomhet. Aksepter feil som en naturlig del av læringsprosessen, og sørg for variasjon i aktivitetene. Unngå rene ferdighetsgrupper, og vurder spillerne ut fra innsats, utvikling og engasjement. Gi dem også tilstrekkelig tid til å lære og utvikle seg.
Det er også viktig å skape et autonomistøttende og involverende klima. Legg til rette for initiativ fra spillerne og gi dem mulighet til medbestemmelse. Gi rom for valg og ta spillernes perspektiv på alvor når dere løser utfordringer sammen. Vær lydhør for deres tanker og følelser, og vis støtte, oppfølging og engasjement i hverdagen.
Et godt utgangspunkt kan være å dele sesongen inn i perioder på 6–8 uker. For hver periode velger du ett eller flere hovedtemaer innenfor sosiale og mentale ferdigheter, teknikk, taktikk og fysisk trening. En periode kan for eksempel ha fokus på «teknikk i finter», «valg i to mot to- og tre mot tre-situasjoner i etablert angrep» og «styrketrening». Med en slik grovskisse sikrer du at alle viktige temaer får plass gjennom sesongen, tilpasset spillernes alder og nivå.
Samtidig viser forskning at læring ofte styrkes gjennom en mer variert og «rotete» tilnærming, der flere ferdigheter trenes parallelt. Dette står ikke nødvendigvis i motsetning til en tydelig plan for sesongen. Tvert imot handler det om å sikre progresjon samtidig som man unngår å jobbe for ensidig med én ferdighet om gangen. I stedet for å tenke «først pasninger, så skudd, så finter og deretter valg», bør vi i større grad arbeide med flere ferdigheter samtidig.
Når årsplanen er på plass, har du et godt grunnlag for å bryte den ned i mer detaljerte periodeplaner. I en måneds- eller periodeplan kan du for eksempel angi hvor mange økter dere skal gjennomføre, fordele hovedtemaene på de ulike treningene og sikre at prioriteringene blir fulgt opp i praksis.
Du kan også beskrive innholdet noe mer konkret. Hva ønsker du å vektlegge? Hvilke øvelser ser du for deg å bruke? Dersom hovedtemaet innenfor teknikk er «finter», kan du for eksempel notere at dere skal arbeide med finter til begge sider, med fokus på avstand til forsvarsspiller, kontrollert inngang og tydelig tempoveksling ut av finten. Det kan også være hensiktsmessig å prioritere øvelser i mindre grupper, slik at spillerne får mange repetisjoner og øver mot motspillere på omtrent samme nivå.
Ønsker du å være ekstra grundig, kan du videre bryte periodeplanen ned til ukeplaner. Her beskriver du innholdet og fokuset for hver enkelt trening enda mer detaljert. Hvilke øvelser skal brukes? Er det spesielle forhold det må tas hensyn til? Er det enkelte spillere som bør følges opp ekstra tett i denne perioden? Slike ukeplaner utarbeides sjelden før sesongen starter, men utvikles fortløpende gjennom året med utgangspunkt i års- og periodeplanene.
Obs! Planene bør være enkle og funksjonelle for deg som trener. Som en tommelfingerregel anbefaler vi at planene er på én A4-side.
Eksempel årsplan:
Årsplan
Her er et eksempel på en ferdig utfylt årsplan. Vi har tatt utgangspunkt i Utviklingstrappa, og fordelt temaene gjennom sesongen. Det er veldig viktig at du finner din måte å strukturere på, så dette er kun et utkast du kan redigere i.
Forslag årsplan for 6-årslag:
Periodeplan
En periodeplan er en mer detaljert plan enn årsplanen. I eksemplet over er årsplanen delt inn i fem perioder med temaene sosial og mental, teknisk, taktisk, målvakt, fysisk trening og kamp. Det er viktig at disse temaene henger sammen, og at kampene brukes som en arena for å øve på og videreutvikle det som trenes på i perioden.
Periodeplanen bidrar til variasjon, motivasjon og progresjon gjennom sesongen. Den er også viktig for å sikre systematikk i den fysiske treningen. Sett gjerne egne mål for hver periode.
Temaserien, som regionene tilbyr i ulike aldersklasser, kan være et naturlig utgangspunkt for periodisering av tekniske og taktiske temaer. Planen bør samtidig være fleksibel. Gjennom løpende evaluering av prestasjoner og ferdighetsutvikling kan det være nødvendig å justere både innhold og prioriteringer underveis. Spillernes respons på treningen, motivasjon, skader eller andre forhold kan gi grunnlag for å endre treningsinnholdet i en periode sammenlignet med det som opprinnelig var planlagt i årsplanen.
Se her hvordan du kan periodisere den fysiske treningen, og tenke på treningsvolum i ulike perioder.
Ukeplan
Ukeplanene er en videreføring av periodeplanene. Samtidig må vi være forberedt på å gjøre justeringer underveis i uka. Dette er spesielt viktig for spillere som trener mye og har høy totalbelastning, se eksempel nedenfor.
Daglig trening stiller større krav til god belastningsstyring. Et viktig prinsipp er at en intensiv treningsdag bør følges av en mindre belastende dag. Variasjon i treningsmengde og intensitet er avgjørende for å sikre utvikling og redusere risikoen for overbelastning og skader.
Belastningen kan varieres både innenfor den enkelte uke og mellom ulike uker. For spillere som trener 2–4 ganger i uka, er belastning sjelden et stort problem. Da handler det i større grad om å utnytte treningstiden best mulig og skape utvikling på de områdene som er prioritert.
Her er et eksempel på hvordan treningsinnholdet til en 13-14 åring kan være, hvor alle håndballøktene starter med en fysisk del, en egen styrkeøkt, og en kamp.
Her er et eksempel for lag med høy treningsmengde.
Her kan du se eksempler på ukeoppsett for ulike aldersgrupper:
Planlegging av en håndballøkt
Når du skal lede en treningsøkt, er det noen grunnleggende prinsipper du bør være bevisst på. Trenere på alle nivåer arbeider med disse elementene, men etter hvert som erfaringen øker, vil mye av planleggingsprosessen skje mer automatisk. Du gjør mange vurderinger uten nødvendigvis å tenke aktivt over dem.
Er du ny som trener, kan det være lurt å jobbe mer systematisk og stegvis med forberedelsene. I denne delen ser vi nærmere på hvilke momenter du bør tenke gjennom både før og under treningsøkten.
Ha en plan
Det første vi vil understreke, er viktigheten av å ha en tydelig plan for treningsøkten.
Hva skal vi trene på i dag?
Jo mindre erfaring du har som trener, desto viktigere er det å ha en klar skisse over hva som er målet med økten, og hvilke øvelser som skal brukes for å nå dette målet.
Det er viktig at du som trener har et tydelig bilde av hva du ønsker å utvikle hos spillerne – og at spillerne får det samme bildet. Jonas Wille gir noen tips på viktigheten av å være bevisst på hva som skal utvikles i den enkelte økt eller øvelse.
Spillhjulet: Læringsmiljø i praksis
Teorien over kan du se i Spillhjulet som modell.
hjulet
Deltagere
5 videoer
Hva? Hvordan? Hvorfor?
Disse tre spørsmålene er gode verktøy i planleggingen av en treningsøkt.
Hva?
- Hva er målet med økten?
- Hva ønsker vi å forbedre?
- Hvilket tema skal treningen ha?
Hvordan?
- Hvordan skal vi jobbe med temaet?
- Hvilke øvelser skal vi bruke?
- Hvordan skal økten organiseres i praksis?
- Hvilket utstyr trenger vi?
Hvorfor?
- Hvorfor er dette viktig å trene på?
- Hvorfor har vi valgt akkurat disse øvelsene?
Plass – riss – flyt
I håndballlitteraturen brukes ofte begrepene plass, riss og flyt. Dette er en nyttig huskeregel både i planleggingen og gjennomføringen av trening.
Plass
Plass handler om de ytre rammene rundt øvelsene.
Tenk gjennom:
- Hvor mange spillere kommer på trening?
- Hvor mange spillere skal samarbeide i hver øvelse?
- Hvor mange grupper blir det?
- Hvilket område har vi tilgjengelig? (hel bane, halv bane eller gymsal)
- Hvor skal spillerne stå når øvelsen starter?
- Hvor skal ballen eller ballene starte?
Riss
Riss handler om å ha et tydelig bilde av hvordan øvelsen skal gjennomføres.
Dette kan være en tegning, et videoklipp eller en mental forestilling. Uansett form er det viktig at du som trener vet nøyaktig hvordan øvelsen skal organiseres og gjennomføres. Da blir det enklere å forklare den til spillerne.
Tenk gjennom:
- Hvilke oppgaver og bevegelser skal spillerne utføre?
- Hvor starter øvelsen?
- Finnes det bestemte løpsveier eller ballbaner som skal følges?
Flyt
Flyt handler om hvor godt øvelsen fungerer i praksis.
Spør deg selv:
- Er øvelsen tilpasset spillernes ferdighetsnivå?
- Skaper øvelsen rytme og aktivitet, eller oppstår det køer og flaskehalser?
- Får vi trent på det vi ønsker å utvikle?
- Får spillerne nok repetisjoner og aktivitet?
Kjennetegn på en god håndballøkt
Det finnes mange meninger om hva som kjennetegner den perfekte treningsøkten. For oss i NHF er en god treningsøkt først og fremst en økt der vi faktisk får trent på det vi hadde planlagt.
Nådde vi målet med treningen?
Gode treningsøkter kjennetegnes også av:
- høy aktivitet
- mange repetisjoner
- mye ballkontakt for hver spiller
- et godt forhold mellom utfordring og mestring
Enkle øvelser med en tydelig hensikt gir ofte de beste læringssituasjonene. Når spillerne får mange involveringer og opplever mestring samtidig som de utfordres, skapes interessante, lærerike og motiverende treningsøkter.
Gode tips:
- Bruk øvelser som gir høy aktivitet.
- Velg øvelser som er enkle å forstå og krever korte forklaringer.
- Vær bevisst på hensikten med hver øvelse.
- Ikke vær redd for å gjenta øvelser over tid.
- Organiser gjerne treningen i mindre grupper.
- Alle trenger ikke å gjøre det samme, f.eks. kanter og linjespillere jobber med skudd, bakspillere med innganger i dueller.
- Bruk mye tid på enkle spilløvelser der spillerne får mange situasjoner å løse og mange valg å ta.
- La spillerne ha ballen så mye som mulig.
- Vær kreativ med den plassen du har tilgjengelig. En gymsal kan for eksempel være et utmerket treningsmiljø for yngre lag, og ofte finnes det utstyr som åpner for nye muligheter og variasjon i treningen.
- Øvelsene trenger ikke å være kompliserte og fancy, det er viktigst at de tar vare på ferdighetene du ønsker å utvikle hos spilleren. Vanskelige øvelser krever mer fokus på gjennomføring enn kvalitet i utførelsen.
- Øvelser kan gjerne bygge på hverandre gjennom øktene.
Sjekkliste etter håndballøkten
Etter økten kan du evaluere gjennomføringen ved å stille deg følgende spørsmål:
- Fikk vi gjennomført det vi hadde planlagt?
- Unngikk vi køer og flaskehalser?
- Hadde spillerne mye kontakt med ball?
- Fikk spillerne ta mange valg i spillsituasjoner?
- Ble alle utfordret på sitt ferdighetsnivå?
- Opplevde spillerne mestring?
- Var det godt humør og en positiv stemning på treningen?
Ved å reflektere over disse spørsmålene etter hver økt, blir du gradvis bedre til å planlegge og gjennomføre treninger som gir både læring, utvikling og spilleglede.
Gjennomføring
Det er i hovedsak to måter vi kan påvirke spillernes utvikling på: gjennom kommunikasjon med spillerne, og gjennom måten vi tilrettelegger aktiviteten.
Det er avgjørende at vi legger til rette for at spillerne får mange repetisjoner med høy kvalitet. For å utvikle seg må spillerne få anledning til å øve på relevante situasjoner, gjøre egne vurderinger og erfare konsekvensene av valgene de tar. Vår oppgave som trenere er å skape et læringsmiljø som gir gode forutsetninger for dette.
Å lære å spille håndball
Vi definerer spillkompetanse i lagspill som evnen til å skape og løse spillsituasjoner til fordel for eget lag. Dette skjer gjennom samarbeid med medspillere, samtidig som man møter motstandere med motsatte interesser.
I enhver spillsituasjon står spilleren overfor to grunnleggende spørsmål:
- Hva skal jeg gjøre?
- Hvordan skal jeg gjøre det?
Disse spørsmålene representerer den taktiske og den tekniske dimensjonen i håndball. Evnen til å skape og løse spillsituasjoner handler alltid om samspillet mellom disse to dimensjonene. Gode valg og god utførelse må ses som en helhet.
Dersom spillerne skal lære å spille håndball, bør store deler av treningen foregå i situasjoner med motstand. Tilpassede spillsituasjoner er derfor en sentral læringsaktivitet. Spillerne bør få spille med og mot andre på en måte som utfordrer dem til å tilpasse handlingene sine etter hvordan situasjonen utvikler seg.
Dette oppnås ofte best ved å bryte ned fullskalaspillet til mer oversiktlige spillsituasjoner gjennom færre spillere, mindre spilleflater og enklere regler. På denne måten får spillerne flere ballberøringer, større involvering og flere muligheter til å påvirke spillets utvikling.
Tilpassede spillsituasjoner kan skapes gjennom tre hovedgrep:
- forenkling
- forsterking
- justering av motstand
Forenkling
Forenkling handler om å redusere spillets kompleksitet. Dette kan gjøres ved å redusere antall spillere, tilpasse spillefeltets størrelse eller forenkle regelverket.
4-er-håndball, 5-er-håndball og kortbanehåndball er eksempler på spillformer som er utviklet for nettopp dette formålet. Målet er å skape et spill som er mer oversiktlig og forståelig for spillerne, samtidig som hver enkelt blir mer involvert i spillet.
Forsterking
Forsterking handler om å innføre regler som fremhever bestemte ferdigheter.
Eksempler kan være:
- Ingen stussing, for å stimulere til pasningsspill
- Ingen taklinger, for å fremheve snapp, brøyt, press eller blokkering
- Krav om bruk av kantspiller, for å skape bredde i angrepet
- Scoring kun fra distanse, for å stimulere til langskudd og et mer offensivt forsvarsspill
Når aktiviteten utformes slik at den inviterer til bestemte handlinger og samhandlingsformer, får spillerne erfaringer de ellers ikke nødvendigvis ville fått. Temaserien er et eksempel på en kampaktivitet som alle regioner tilbyr med nettopp dette formålet.
Justering av motstand
Justering av motstand handler om å tilpasse kompleksiteten i situasjonen til spillernes ferdighetsnivå.
Faktorer som påvirker kompleksiteten er blant annet:
- Hvor mange valgmuligheter spilleren har
- Hvor stort tidspress spilleren opplever
- Hvor oversiktlig situasjonen er
Spillere med lite erfaring trenger ofte mer tid og større handlingsrom for å kunne orientere seg, vurdere alternativer og gjennomføre gode valg. Derfor kan det være hensiktsmessig å bruke overtalls- og undertallssituasjoner, som tre mot to eller to mot én.
Andre muligheter er å justere størrelsen på spilleområdet eller påvirke tidspresset ved å endre forsvarsspillernes utgangsposisjon og bevegelsesmønster. Treneren kan også begrense antall valgmuligheter ved kun å tillate bestemte løsninger, for eksempel skudd eller pasning, men ikke stussing.
Trenere kan modifisere spillet og tilpasse spillsituasjoner på utallige måter. Slik utnytter vi spillet som læremester. For at spillerne skal utvikle spillkompetansen sin, må de lære å gjenkjenne karakteristiske situasjoner i spillet og forstå hvilke handlingsalternativer som finnes.
Gjennom spill i oversiktlige situasjoner kan spillerne lære å se ledige rom, utnytte bredde og dybde og forstå hvordan ulike bevegelser påvirker situasjonsutviklingen. På denne måten utvikler de spilleforståelse – evnen til å lese spillet, ta gode valg og handle hensiktsmessig i ulike situasjoner.
Utvikling av individuelle ferdigheter
Trening av individuelle ferdigheter kan foregå både i og utenfor spillsituasjoner. Parallelt med spilltreningen må den enkelte spillers handlingsrepertoar utvikles.
Gjennom trening som ikke er spill, kan man forbedre de fysiske og tekniske ressursene spilleren benytter i kampsituasjoner. Dette kan vi legge til rette for gjennom øvelser som utvikler tekniske ferdigheter og gir spillerne et bredere repertoar.
Samtidig må de tekniske ferdighetene bearbeides og videreutvikles i spillnære situasjoner. Ferdighetene må trenes i den sammenhengen de faktisk skal brukes. På den måten blir det tekniske repertoaret lettere integrert i spillerens helhetlige spillkompetanse.
Målet er ikke bare at spilleren skal mestre en teknikk isolert sett, men at vedkommende skal kunne anvende den på riktig tidspunkt og på riktig måte i spillet.
Komplementære ferdigheter og rolleforståelse
Komplementære ferdigheter – at spillerne har ulike styrker, kvaliteter og egenskaper – er en forutsetning for godt lagspill. Det er fellesskapets innsats som skaper scoringsmuligheter, og derfor må ulike bidrag verdsettes.
Treneren har et særlig ansvar for å fremme en kultur der alle roller anerkjennes, og hvor innsatsen som ligger bak en scoring verdsettes like høyt som selve avslutningen. Dette bidrar til å utvikle både lagfølelse og forståelse for betydningen av ulike roller i laget.
Komplementære ferdigheter forutsetter både rolleforståelse og rolleaksept.
Rolleforståelse innebærer at den enkelte har et klart bilde av hvilke forventninger som er knyttet til rollen vedkommende har i laget.
Rolleaksept innebærer at spilleren aksepterer rollen og opplever den som verdifull og betydningsfull for fellesskapet.
For at en spiller skal kunne akseptere sin rolle, må vedkommende oppleve at rollen er anerkjent og verdsatt av både medspillere og trenere. Alle roller må derfor synliggjøres som viktige bidrag til lagets prestasjoner.
Vi kan styrke spillernes forståelse for ulike roller ved å la dem prøve seg i uvante spilleposisjoner. Gjennom slike erfaringer får de kjenne på hvilke krav som stilles i de ulike rollene, og hvordan samspillet oppleves fra forskjellige posisjoner på banen.
Dette bidrar ikke bare til økt rolleforståelse, men også til større respekt for medspillernes oppgaver og en bedre utvikling av samarbeidsevnen i laget.