Kapittelets hovedbudskap
Hvordan treneren kan skape gode utviklingsmiljøer gjennom lagbygging, spillerutvikling, kulturarbeid og godt samarbeid med menneskene rundt laget. Trenerrollen handler om langt mer enn håndballfaglig kompetanse; den handler om å utvikle mennesker, bygge relasjoner og skape trygge fellesskap der alle kan lære og utvikle seg. Samtidig understrekes betydningen av kontinuerlig trenerutvikling, slik at treneren blir bedre rustet til å lede, inspirere og utvikle både spillere og lag.
Lagbygging, spiller- og trenerutvikling
Uansett hvilket nivå du er trener på, er laget ditt en del av en klubb eller et forbund med egne mål, verdier og prioriteringer.
Noen klubber legger størst vekt på bredde og inkludering, mens andre har mer fokus på utvikling og prestasjon. Mange ønsker begge deler: å rekruttere flest mulig, beholde dem lengst mulig og utvikle dem best mulig.
Som trener er det viktig å kjenne klubbens mål og retningslinjer, og vurdere hvordan disse passer med dine egne tanker om trenerrollen. Klubbens rammer påvirker også hverdagen gjennom blant annet treningstider, kamptilbud, turneringer og bruk av ressurser.
Treneren har også ansvar for å se laget som en del av klubbfellesskapet. Samarbeid mellom trenere er ofte viktig for å gi spillerne gode utviklingsmuligheter, for eksempel gjennom hospitering og fleksible lagløsninger. Når trener, klubb og foreldre samarbeider og tar ansvar sammen, skapes et godt og bærekraftig miljø rundt spillerne. Det gjør trenerrollen lettere, styrker frivilligheten og gir bedre idrettsopplevelser for alle.
Klarer du å bygge et godt lag, og team rundt laget, er NHF overbevist om at dette gjør trenerhverdagen både enklere og mer meningsfull. Dette kapittelet gir treneren et helhetlig perspektiv på hvordan man bygger gode lagsmiljø, utvikler spillere og utvikler seg selv som trener.
Aller først starter vi med hva Ole Gustav mener er trenerens viktigste oppgaver:
- Lagleder organiserer laget mot målet
- Trener utvikler den enkelte og laget mot målet
- Administrator sørger for at logistikk er på plass og at den fungerer
- Kulturbygger sørger for å bygge ønsket kultur og for å utvikle kulturbærere
Har du kompetanse til å inneha alle rollene selv, eller vil det å bygge et team rundt laget gjøre at du kan bruke din kompetanse på utvikling av spillere i større grad? NHF ønsker at treneren først og fremst skal være trener og lagleder, men rollene som administrator og kulturbygger er veldig viktige for å bygge velfungerende lag som barn og unge vil være en del av. Sørg for å få med deg gode ressurser i de rollene.
Reflekter rundt dine styrker og svakheter innen de fire områdene Ole Gustav snakker om:
- Hvordan ønsker du å være i trenerrollen?
- Hva kan du gjøre for å utvikle deg på det du ønsker å utvikle?
Lagleder
Organisere laget mot målet
Når det gjelder oppgavene til trener som lagleder i kamp, går vi mer i dybden på tematikken i kapittel «Konkurransen».
Trener
Trenerens kjerneoppgaver
Å være håndballtrener handler først og fremst om å utvikle mennesker. Marit Breivik understreker at treneren må være nysgjerrig på hva som motiverer den enkelte spiller og forstå at alle er forskjellige.
For å hjelpe spillere til å utvikle sitt potensial må treneren se hele mennesket, ikke bare håndballspilleren. Det krever gode relasjoner, evne til å lytte og forståelse for hva som påvirker mennesker. Samtidig bør treneren ha faglig kompetanse innen håndball.
«Den viktigste oppgaven til en trener er ikke å utvikle håndballspillere – det er å utvikle mennesker som spiller håndball.»
Godt lederskap bygger på tillit. Denne tilliten skapes over tid gjennom tydelig kommunikasjon, gode relasjoner og handlinger som skaper trygghet.
Håndballfaglig kompetanse
Jonas Wille understreker at fagkunnskap er viktig, men at forståelsen av menneskene rundt laget er minst like avgjørende:
En god trener bryr seg om hvordan spillerne har det, hvordan de lærer og hva som motiverer dem. Fagkunnskap alene er ikke nok. Treneren må også kunne kommunisere, skape engasjement og legge til rette for utvikling.
God ledelse handler om å skape et miljø der mennesker trives, lærer og ønsker å bidra til fellesskapet.
Treneren som spillerutvikler
I Trenerløypa beskrives trenerrollen som verdibasert og relasjonsorientert. Treneren skal involvere spillerne gjennom dialog, refleksjon og ansvarliggjøring, og hjelpe dem til å finne sin egen vei.
Hvordan gjør vi dette?
Rett før Ole Gustav startet som trener for LKS, var han klubbtrener for Thale Rushfeldt Deila i Odense. Her demonstrerer de en spillersamtale.
Jonas Wille om oppfølging av spillerne:
Dette innebærer en mer coachende trenerrolle, der spillerne får medvirke i planlegging, gjennomføring og evaluering av aktivitetene.
Se hele spilleren
Ingen er bare håndballspillere. Spilleren er også venn, familiemedlem, elev eller student, og påvirkes av mange arenaer utenfor idretten. Som trener bør du derfor interessere deg for hele mennesket. Gjennom dialog og samarbeid kan du bidra til både sportslig, personlig og sosial utvikling.
Arenamodellen
Arenamodellen setter spilleren i sentrum og synliggjør de ulike arenaene som påvirker utviklingen. Modellen brukes aktivt i oppfølgingen av landslagsspillere, men kan tilpasses spillere på alle nivåer.
Målet er å skape en helhetlig hverdag der belastning, utvikling og trivsel sees i sammenheng.
Mange arenaer krever god koordinering
Fra ungdomsalderen deltar mange spillere på flere lag og utviklingsarenaer samtidig. Dette gir gode utviklingsmuligheter, men kan også føre til høy kampbelastning og lite tid til trening og individuell utvikling. En god tommelfingerregel er at spilleren bør gjennomføre omtrent tre håndballtreninger per kamp den spiller. Å være med på kamp, selv om man ikke spiller, er både en fysisk og mental belastning, og må vurderer i totalbelastningen.
For disse spillerne er det viktig med en trener eller koordinator som har oversikt over totalbelastningen og samarbeider med de ulike miljøene rundt spilleren. Vi skal være oppmerksom på at uenigheter kan oppstå om hvilke økter som er viktigst, og hva som bør vike når økter eller kamper på tas bort fra treningsuka.
Spilleren settes i sentrum. Slik blir det lettere å skape en hverdag som fremmer både trivsel, utvikling og langsiktig prestasjon.
Hvordan arenamodellen konkret kan brukes, kan du lese mer om her.
Nok energi
Dersom ungdom spiser nok og variert mat ut fra sitt behov, vil de sannsynligvis få i seg nok energi. De opplever å ha god konsentrasjon på skolen og energi til å trene med god kvalitet. De henter seg fort inn igjen etter trening, og vil raskt være klare til en ny treningsøkt.
Dersom man spiser for lite mat i forhold til sitt behov, vil kroppen prioritere energi til trening og ikke ha nok til å opprettholde kroppens normale funksjoner. Hvis dette pågår over kortere tid, tåler kroppen det som regel greit og henter seg inn igjen. Men hvis man over en lengre periode har for liten tilgang på energi, vil flere av kroppens funksjoner gå i sparemodus. Dette har negative konsekvenser for både helse og prestasjon.
Hva kan du som trener da se etter hos dine ungdommer?
- Gjentatte perioder med sykdom eller skader
- Vektnedgang
- Trøtthet og dårligere restitusjon
- Ufokusert/dårlig konsentrasjon
- Uregelmessig eller fravær av menstruasjon hos jenter
Vil du lære mer om dette temaet? Du finner artikler og videoer og foredrag på sunnidrett.no. Se også Sunn idrett e-læring for trenere.
Selektering og spissing – hvem blir best til slutt?
Norsk håndball har som mål å være blant verdens beste håndballnasjoner. Resultatene til både kvinne- og herrelandslaget er bygget på et langsiktig utviklingsarbeid i klubber over hele landet, drevet fram av engasjerte trenere og frivillige. Men hvordan vet vi hvem som har potensial til å nå helt til topps?
Erfaring og forskning viser at det er svært vanskelig å forutsi hvem som lykkes best på sikt. Når trenere vurderer spillere som mer eller mindre talentfulle, er det ofte dagens ferdighetsnivå man ser på – ikke nødvendigvis deres framtidige utviklingspotensial. Dagens nivå påvirkes av mange faktorer, som treningserfaring, kvaliteten på oppfølgingen og spillerens fysiske og biologiske utvikling. Slike forhold sier ofte mer om hvor spilleren er akkurat nå, enn om hvor langt vedkommende kan nå. Derfor bør fokuset være å skape gode trenings- og utviklingsmiljøer for flest mulig spillere, snarere enn å sortere dem tidlig.
Vår erfaring er at motiverende aktivitet, mestring og trivsel gjør at flere blir værende lenger i håndballen – og samtidig gir de gode forutsetningene for å utvikle framtidige toppspillere. Utvelgelse bør ikke baseres på dagens ferdighetsnivå alene. Motivasjon, treningsvilje og interesse for håndball kan være minst like viktige indikatorer på framtidig utvikling. Skal alle få like muligheter til å utvikle seg, må de også møtes med ulike tiltak og tilpasset oppfølging.
Differensiering og topping
Differensiering handler om hvordan vi kan tilpasse treningen for å møte spillernes behov og læringsstiler. Dette for å både utfordre de som er lengst fremme i utviklingen, og de som er helt nye. På et G/J-16 lag kan vi ha både landslagsspilleren og en helt ny spiller. Skal de trene på akkurat det samme? Og på samme måte? I laget ditt har du sikkert spillere med ulike ferdigheter. Det er svært viktig å tenke på hvordan du kan tilpasse øvelser og tilbakemeldinger. Skap en god balanse mellom mestring og utfordringer for hver enkelt spiller. Tilrettelegging og differensiering er verktøy du som trener kan benytte. Merk at gruppesammensetningen skal variere, og at alle spillere skal være like viktige. Behovet for tilpasning vil variere med tanke på hvilke tema man øver på. Planlagte økter er en forutsetning for å kunne lede treninger hvor spillerne trives og vokser med oppgavene.
Topping er seleksjon knyttet til kampaktivitet, hvor de som har kommet lengst i ferdighetsutviklingen får vesentlig mer spilletid enn andre, eller at enkelte ikke får spille i det hele tatt. Fokuset blir ofte resultatorientert fremfor utviklingsorientert. Topping skal ikke forekomme i barnehåndballen, og alle som er tatt med til kamp skal få spille tilnærmet like mye, kanskje ikke i hver kamp, men i snitt i perioder.
Betyr dette at det er fritt frem med topping fra 13 års alder? Nei, det gjør det ikke. Kan det være akseptabelt å toppe laget for å lykkes med en kvalifisering for eksempel? Ja, det kan det. Vi anbefaler at hver klubb gjør grundige, verdibaserte runder på hvordan lagenhetene skal forholde seg til topping, både med tanke på kortsiktige gevinster og langsiktig utvikling. Konklusjonene bør nedfelles i klubbens sportsplan. Vi minner også om at det er viktig ikke å forveksle topping med differensiering.
Hospitering og samarbeid
Hospitering er når enkeltspillere er med som «gjest» på trening og/eller kamp med andre lag. I norsk håndball er det oftest hospitering på høyere nivå, og det er den problemstillingen vi snakker om her. Her er det lurt med progresjon for å venne seg til neste nivå. Det kan være et svært godt utviklingstiltak når det brukes bevisst og med spillerens beste i sentrum. Hospitering kan både være i tillegg til, eller i stedet for. Igjen, en god treningsuke med balanse mellom håndballtrening, fysisk trening og kamp, er viktig, så pass på at treningsuka blir god. Ved hospitering er det viktig å sikre at spilleren får nok fysisk trening, siden dette er grunnleggende for utvikling på sikt.
Urettferdighetsfølelsen kan også fort oppstå når enkeltspillere får hospiteringsmulighet. Det er viktig å kommunisere hvilke retningslinjer klubben har for hospitering, og hva som er hensikten.
NHF tenker at hospitering ikke er like viktig i barneidretten, men at man heller kan se på samarbeidsmuligheter mellom lagene, f.eks. at lag med få spillere trener sammen med laget over eller under, at jenter og gutter på samme alder kan trene sammen, og ha aktiviteter sammen gjennom hele barne- og ungdomsalderen.
Mulige gevinster ved hospitering:
- Større utfordringer
Spilleren møter et høyere tempo og sterkere motstand. - Økt læring
Nye medspillere, trenere og krav kan gi økt ferdighetsutvikling. - Mestringstro
Å få tillit til å hospitere kan styrke motivasjon og selvtillit. - Inspirasjon
Spilleren får et bilde av hva som kreves på neste nivå.
Mulige utfordringer ved hospitering:
- For mye belastning
Flere treninger og kamper kan gi dårlig balanse mellom belastning og restitusjon. - Nedprioritering av fysisk trening
- Sosial tilhørighet
Spilleren kan føle seg «mellom to lag» dersom kommunikasjonen er svak. - Ulik oppfølging
Manglende samarbeid mellom trenerne kan skape uklare forventninger. - Resultatfokus
Hospitering bør handle om utvikling, ikke om å «vinne flere kamper».
Hva kjennetegner god hospitering?
- Spillerens behov styrer beslutningen, ikke lagets behov.
- Klare mål for hospiteringen: Hva skal spilleren lære?
- God dialog mellom spiller, foresatte og begge trenerteamene.
- Tidsavgrenset evaluering
Prøv ut i en periode og vurder effekten. - Tilhørighet til eget lag ivaretas hele tiden.
Et godt utgangspunkt for diskusjoner med ungdomstrenerne i klubben kan være:
«Vil spilleren lære og utvikle seg mer gjennom hospitering enn ved å være kun på sitt ordinære nivå?»
Hvis du har spillere i laget som trenger å utvikle noen ferdigheter, f.eks. fordi de har startet sent med håndball, kan du tilby ekstra økter med ulike ferdighetsfokus, f.eks. kast og mottak eller fysisk trening. Det er viktig at alle får den samme muligheten til å utvikle seg, hvis de ønsker det.
Er det forskjell på å trene jenter og gutter?
I utgangspunktet skal vi trene jenter og gutter likt, og det er liten forskjell på å trene jenter og gutter. Det viktigste er å møte hver enkelt utøver med en individuell og nysgjerrig tilnærming. Forskning viser at suksessrike trenere har fokus på individet fremfor kjønn. Samtidig kan en god individuell tilnærming bidra til å identifisere og ivareta eventuelle kjønnsrelaterte forskjeller og behov.
Når det gjelder pubertet, vekst og kroppslig utvikling, er det store forskjeller på jenter og gutter, tilsvarende forskjeller mellom jentene og mellom guttene på samme lag. For å forstå dette bedre, se kapitlet om vekst og modning i Håndballfysikk. Vi anbefaler også boken Den kvinnelige idrettsutøveren – trening, helse og prestasjon, som gir solid kunnskap mer spesifikt rettet mot jenter og kvinner.
Spillere motiveres av aktivitet, utfordringer og konkurranse, og lærer ofte best gjennom å prøve, erfare og få konkrete tilbakemeldinger. Samtidig er sosial tilhørighet, vennskap og opplevelsen av å bli sett minst like viktig for gutter som for jenter. I ungdomsårene er forskjellene i biologisk utvikling ofte store, noe som gjør det ekstra viktig å være forsiktig med tidlig selektering og nivåmerking. Trenerens viktigste oppgave er derfor ikke å tilpasse seg «gutter» eller «jenter», men å forstå menneskene i gruppa og skape et miljø der alle opplever utfordring, mestring og tilhørighet.
Ønsker du å finne mer om spillerutvikling, finnes det gode verktøy i kapittelet om «Mentale ferdigheter», og for eksempel under «Målsetting».
Administrator
Trenerteamet og støtteapparatet
Forskning viser at treneren har stor betydning for utøvernes trivsel, motivasjon og utvikling. Når treneren samtidig skal sørge for at logistikken er på plass og at den fungerer, blir det vanskeligere å ivareta denne kjerneoppgaven.
Et velfungerende trenerteam er derfor viktig. Teamet kan bestå av hovedtrener, medtrenere og andre ressurspersoner med spesialkompetanse. Klare roller, tydelige forventninger og god kommunikasjon er avgjørende for at teamet skal fungere.
Også rundt trenerteamet bør det etableres støttefunksjoner. Oppgaver knyttet til foreldrekontakt, kommunikasjon, transport, dugnader, arrangementer og sosial oppfølging kan ofte ivaretas av foreldre eller andre frivillige. Dette frigjør tid til trenerens viktigste oppgave: å planlegge, gjennomføre og følge opp den sportslige aktiviteten.
Klubben har et ansvar for å legge til rette for slike strukturer gjennom rekruttering, kompetanseutvikling og oppfølging av trenerteamene.
Treneren og foreldre
Foreldre er en av de viktigste ressursene i norsk idrett. De bidrar med økonomisk, praktisk og emosjonell støtte til spillerne, samtidig som de utfører mange praktiske oppgaver som gjør aktiviteten mulig. Transport, dugnader, kioskdrift, arrangementer og turneringer er eksempler på oppgaver som ofte løses gjennom frivillig innsats.
Et godt foreldresamarbeid gir bedre rammer for både treneren/trenerne og spillerne. Derfor bør forventninger, roller og kommunikasjonsformer avklares tidlig. Foreldremøter er en viktig arena for å skape felles forståelse av lagets mål, kultur og behov.
Etter hvert som spillerne blir eldre, bør dialogen gradvis flyttes fra foreldre til spilleren. Det styrker ungdommens autonomi, og de lærer å ta ansvar for egen utvikling, samtidig som foreldrene fortsatt kan bidra med støtte og praktisk hjelp.
Er du foreldretrener?
For foreldretrenere finnes det noen særlige dilemmaer. Det er viktig å være bevisst forskjellen mellom rollen som forelder og rollen som trener. Eget barn er først og fremst ditt barn, men på trening og kamp er det samtidig én spiller blant mange.
Det er viktig å være bevisst i rollen som foreldretrener. Ta tak i disse undervurderte dilemmaene:
- Når er jeg forelder og når er jeg trener? For ditt eget barn er du først og fremst forelder
- Ditt barn er ett av mange på et lag
Fra foreldregruppe til ressursgruppe
Foreldregruppen bør ses som en ressursgruppe. I de fleste grupper finnes mennesker med kompetanse innen organisering, økonomi, kommunikasjon, logistikk, helse, pedagogikk eller arrangementer. Når oppgaver fordeles til personer med interesse og kompetanse på området, øker både kvaliteten og motivasjonen.
Hva med å kjøre en prosess som denne i oppstarten:
- Oppstartsmøte
- Ressurskartlegging
- Rollefordeling
- Foreldremøte
- Aktivitet
- Kultur for frivillighet
- Oppstartsmøte
Start sesongen med et møte der foreldre og foresatte blir kjent med lagets mål, verdier og forventninger. - Ressurskartlegging
Kartlegg hvilke ressurser som finnes rundt laget, og hvordan disse kan bidra til aktivitet og utvikling. - Rollefordeling
Fordel oppgaver på flere personer slik at ansvar blir tydelig og arbeidsmengden fordeles. - Foreldremøte
Bruk foreldremøter til å informere, involvere og skape forståelse for lagets arbeid gjennom sesongen. - Aktivitet
Legg til rette for gode opplevelser på og utenfor banen som styrker fellesskapet rundt laget. - Kultur for frivillighet
Vis fram verdien av små og store bidrag. Over tid skaper dette en varig kultur der flere ønsker å bidra.
Trenernettverk
I dagens håndball har rollen som håndballtrener blitt så omfattende at én person ikke kan gape over alt. Derfor bygger man et nettverk rundt treneren, hvor spesifikke oppgaver og ansvarsområder delegeres til spesialister. Dette gjør at håndballtreneren kan frigjøre tid og ha sitt hovedfokus på sporten og samhandling i det sportslige teamet.
Fordelene er mange:
- Arbeidsmengden fordeles på flere.
- Trenerne får bedre arbeidsvilkår.
- Foreldrene opplever større eierskap.
- Laget blir mindre sårbart dersom noen slutter.
- Flere voksne bidrar til et trygt og godt miljø.
Spørsmålet bør derfor ikke være hvem som kan hjelpe treneren, men hvordan lagets samlede ressurser kan brukes til beste for spillerne.
Når foreldreengasjementet blir utfordrende
Foreldreengasjement er verdifullt, men kan også skape utfordringer. Noen foreldre blir så opptatt av eget barn at de mister blikket for laget som helhet. Andre ønsker å påvirke sportslige beslutninger knyttet til trening, spilletid, laguttak eller kampgjennomføring.
Som trener må du akseptere at det ikke alltid vil være enighet om mål og prioriteringer. Det er naturlig at foreldre er engasjerte i barnas idrettshverdag, men det er treneren som har ansvar for den sportslige ledelsen av laget.
To nyttige tips:
- Vær tydelig på din rolle, filosofi og arbeidsmåte.
- Vær tilgjengelig, men sett grenser for hva som krever din tid og oppmerksomhet.
Målet er ikke å begrense foreldreengasjementet, men å kanalisere det i en retning som gagner spillerne og laget.
Kulturbygging
Treneren som kulturbygger
Håndball er en lagidrett der samspillet mellom mennesker er avgjørende for suksess. Hver spiller har sin rolle, men det er samarbeidet mellom individene som gjør laget sterkt.
Et lag er mer enn summen av enkeltspillere. Det er et sosialt fellesskap med egne normer, verdier og tradisjoner. Gjennom laget får mennesker mulighet til å bygge relasjoner, oppleve tilhørighet og utvikle seg både som spillere og mennesker.
Lag som lykkes over tid kjennetegnes ofte av mer enn gode prestasjoner. De har utviklet en kultur som fremmer trygghet, ansvar, fellesskap og utvikling.
«Kulturen, uansett nivå, skal gi retning, stolthet, tilhørighet, mening, egenverdi og resultat»
Da Ole Gustav tok over som landslagssjef i 2025 gjennomførte han en grundig prosess på kulturbygging, for å sikre videreføring av den gode kulturen.
Suksessen til Håndballjentene er ikke tilfeldig. Over mange år har det vært et bevisst fokus på lagbygging og kulturutvikling.
God kultur handler i bunn og grunn om å føle seg trygg, har tilhørighet og ikke minst har eierskap til det en er og gjør. Gode kulturer fremmer trygghet/tilhørighet, mestring og autonomi.
Garderobekultur
Hva er det egentlig som gjør et lag til et lag? Hva er det som gjør at et lag til et velfungerende lag, hvor alle trives? Er det målene, taklingene og redningene som avgjør – eller er det noe som skjer før og etter trening og kamp, på bussturen hjem, eller de gangene man blir litt lenger igjen etter trening?
I norsk håndball har nettopp garderobekulturen vært en viktig del av suksessen. Nå vil vi løfte frem hvorfor det betyr så mye. Gjennom ærlige og inspirerende historier fra våre landslagsspillere, får vi et innblikk i hva garderoben faktisk betyr – og hvordan den kan forme både mennesker og lag.
Garderoben er mer enn et sted der drakter tas på og sko knytes. Den er hjertet i laget. Et rom for latter, ærlige samtaler, små ritualer og sterke bånd. Her bygges tillit, kultur og samhold – verdier som ikke alltid synes på resultattavlen, men som ofte avgjør når det virkelig gjelder, og avgjørende for å bli i håndballen lenge.
Over sier vi at garderoben er mye mer enn et sted man skifter. Det er der vennskapene bygges. Der man tør å være seg selv. Det er der kulturen skapes, hver eneste dag. En god garderobekultur kan være forskjellen på et lag man bare spiller på – og et lag man virkelig hører til i. Den gir trygghet, samhold og lagfølelse. Den gjør det lettere å satse, utvikle seg og ha det gøy – sammen.
Det er viktig at det er stor takhøyde: man kan si og gjøre dumme ting, og det er greit. Man blir mindre selvhøytidlig. Det blir et trygt sted å være. I kamp er det også et sted vi kan gi beskjeder til hverandre. Dette gir en god kultur.
Kristine Breistøl, Stine Skogrand og Live Rushfeldt Deila om å bygge en garderobekultur:
De sier at det å bli igjen etter trening, der vi har de useriøse samtalene, og man blir kjent med de på laget, er det som gjør at man blir trygg. Har man det bra sammen utenfor banen, har man det bra på banen. Det kan også være en plass å ta ut frustrasjon fra trening, slik at man legger det bak seg, og kan gå ut av garderoben uten frustrasjon.
Jentenes tips er:
- Telefonen er lagt bort
- Være mentalt til stede
- Hemmeligheter skal holdes
Humor er viktig i garderoben. Det er derfor viktig at man gir av seg selv, noe som er med på å ta bort stress. Det blir glede i stedet for å ha det for seriøst.
Bygg garderobekultur, be foreldrene som skal hente om å vente de ekstra minuttene, for her skapes vennskap, trygghet og ekte lagfølelse – det som gjør at spillere utvikler seg og har det gøy sammen.
Hvordan starte med kulturbygging?
Kulturbygging er viktig på alle alderstrinn, men metodene må tilpasses spillernes alder og modenhet.
Bente Lunke Norum viser hvordan du kan bruke kulturhjulet, som er et visuelt verktøy for lagbygging og kulturutvikling gjennom hele oppvekstløpet.
Det er du som trener som kjenner gruppen best. Start gjerne med ett tema om gangen, for eksempel: Hvordan skal vi være mot hverandre utenfor banen?
Temaene kan tas opp som en del av treningen eller i egne samlinger. Det viktigste er at alle får mulighet til å delta og bli hørt.
6–9 år
10–12 år
13–15 år
Små handlinger – stor betydning
Sebastian Barthold har, i tillegg til sin karriere som toppspiller, vært trener for flere ungdomslag:
I videoen forteller han hvordan de jobbet bevisst med kulturbygging, noe han mener ble sterke lagmiljøer der mange spillere trivdes, ble værende lenge og en stor andel utviklet seg til toppspillere. Et av de enkle, men effektive tiltakene de brukte, var å sørge for at alle hilste på hverandre da de kom på trening. Slike små handlinger sender et tydelig signal om at alle er sett, verdsatt og inkludert i fellesskapet.
For yngre spillere kan hilserutiner også trenes inn gjennom lek og aktivitet, for eksempel ved å bruke en variant av leken «stiv heks». Bente Lunke Norum viser hvordan laget kan bli enige om hvordan de ønsker å møte hverandre i hverdagen, og hvordan man kan gjøre dette til en naturlig del av kulturen.
Kultur og verdier må jobbes med over tid
Jonas Wille understreker hvor stor betydning kulturbygging har for utviklingen av et lag. Samtidig minner han om at kultur ikke skapes gjennom enkeltstående aktiviteter
Det er oppfølgingen i hverdagen som avgjør om verdiene blir en del av lagets identitet.
Matglede
Sosiale tiltak og felles måltid har blitt nevnt flere ganger. Sunn idrett har bidratt med innspill:
Mat er mye mer enn næringsstoffer og det å fylle på energilagrene. Mat og måltider er også trivsel og sosialt. Som trenerteam kan dere bidra til å skape matglede og fellesskap. Vær en god rollemodell og tilrettelegg for fellesmåltider sammen med laget, enten det er kveldsmat etter trening eller felles måltider på cup eller treningssamling. Å spise sammen er både hyggelig og viktig for å skape lagfølelse.
Slike fellesmåltider trenger ikke være kompliserte eller dyre. Her kan både spillere og foreldre bidra.
Hva kan du som trener gjøre?
- Samle laget til enkel felles kveldsmat etter trening. Det kan være brødskiver, pålegg, melk og frukt. Fokuser på samhold og trivsel.
- Lag gode rammer rundt måltidene. Sørg for at alle legger bort mobiltelefoner. Da kommer de gode samtalene.
- Spis sammen med ungdommene. Husk at du er en rollemodell og at ungdommene ser til hva du gjør.
Vil du lære mer om disse temaene? Du finner artikler og videoer og foredrag på sunnidrett.no. Se også Sunn idrett e-læring for trenere.
Verdier skaper kultur
Verdier og kultur henger tett sammen. Verdiene forteller hva som er viktig for laget, mens kulturen viser hvordan disse verdiene kommer til uttrykk i praksis. Kultur er summen av de valgene, handlingene og vanene som preger hverdagen.
Når et lag har tydelige verdier, blir det lettere å ta gode beslutninger, skape felles retning og bygge et miljø der alle vet hva som forventes. Verdiene fungerer som et kompass som hjelper laget med å navigere både i medgang og motgang.
I lagidretter som håndball er dette spesielt viktig. Samspill, tillit og fellesskap er avgjørende for utvikling og prestasjon. En sterk kultur skaper trygghet, motivasjon og tilhørighet – og gir spillerne de beste forutsetningene for å lykkes sammen.
Kultur bygger selvtillit
Vi har sett Håndballjentene smile, juble og prestere på toppnivå i mange år. Mange tenker kanskje at dette kommer naturlig. Sannheten er at det ligger et målrettet arbeid bak.
En sterk kultur skaper trygghet. Trygghet gir mot til å prøve, feile og lære. Over tid bygger dette selvtillit – både hos den enkelte spiller og i laget som helhet.
I videoen forteller Kari Brattset Dale hvordan kulturarbeid har bidratt til å skape selvtillit og prestasjonskraft i laget.
Skap en felles forståelse for verdien av å gi hverandre respons og bygge hverandre opp. La spillerne trene på å prate og rope til hverandre, ved å kombinere det med fysiske øvelser, f.eks. under oppvarming først. Når man behersker dette i denne situasjonen, kan man trene på det i spillsituasjoner og kamp.
Målrettet trening på kampglede (smile, juble og støtte hverandre) kan øves på fra tidlig alder og jobbes med over tid. Hvordan kan dine styrker bidra til å gjøre laget bedre? Her demonstrert av Bente Lunke Norum:
Flere videoer om lagbygging:
NHFs verdier
Verdiene har i mange år vært en viktig del av fundamentet i norsk håndball. De skal prege hvordan vi møter hverandre, hvordan vi opptrer på og utenfor banen, og hvordan vi utvikler håndballmiljøene våre.
I praksis betyr verdiene:
- Begeistring
vi skaper glede, energi og engasjement - Innsatsvilje
vi gir vårt beste og jobber målrettet - Respekt
vi viser hensyn og behandler andre med verdighet - Fair play
vi er ærlige, inkluderende og rettferdige
For å styrke verdiarbeidet i håndballen har NHF etablert #Verdiløftet. Målet er å fremme håndballens verdier og bidra til at alle som er en del av håndballfamilien opplever tilhørighet, trygghet og fellesskap.
Gjennom Verdiløftet ønsker vi å skape større bevissthet rundt verdienes betydning og forebygge uønskede hendelser i håndballmiljøene. Verdiene skal ikke bare stå på papiret – de skal være synlige i handlingene våre hver dag.
Hvordan gjennomføre en verdiprosess?
Ønsker du å arbeide systematisk med verdier i laget ditt? Da kan du se Frank Abrahamsen demonstrere hvordan en verdiprosess kan gjennomføres i praksis.
Målet er å skape eierskap til verdiene og bli enige om hva de skal bety i hverdagen for akkurat deres lag.
Utviklingsplan for treneren
På samme måte som det er nyttig å ha en plan for utviklingen av laget og den enkelte spiller, er det verdifullt å ha en plan for egen utvikling som trener. Hva er dine sterke sider, og hvordan kan du videreutvikle dem? Hvilke områder ønsker du å bli bedre på, og hvordan kan du arbeide systematisk for å utvikle deg?
«Da har du et godt utgangspunkt. Men å lede et lag krever kontinuerlig utvikling, oppdatering og søken etter ny kunnskap. Spillerutvikling og trenerutvikling bør gå hånd i hånd.»
Det er det samme enten du er spiller eller trener. De beste trenerne prøver alltid å lære av situasjonene de møter.
Selvrefleksjon og bevisst utviklingsarbeid er derfor viktige verktøy for alle trenere. Nedenfor finner du en modell som kan hjelpe deg med å kartlegge egen kompetanse og lage en plan for videre utvikling.
Kartlegging av egen kompetanse
1) Sett opp de områdene du mener er viktige å beherske på ditt nivå som håndballtrener. Dette kan for eksempel være tema innen:
- Håndballfaglig kompetanse
- Spillerutvikling
- Treningsplanlegging
- Ledelse
- Pedagogikk
- Kommunikasjon
- Relasjonsbygging
Vær konkret og unngå for brede kategorier.
2) Gi deg selv en vurdering fra 1 til 10 på hvert område. Definer gjerne selv hva som kjennetegner nivå 10.
3) Velg ut 2–3 områder du ønsker å utvikle i perioden som kommer.
4) Lag en oversikt over hvordan du kan utvikle deg med ny kunnskap og erfaring. For eksempel:
- Faglitteratur
- Trenerkurs
- Relevant utdanning
- Hospitering eller observasjon hos andre trenere
- Veiledning fra mentorer eller ressurspersoner
- Erfaringsutveksling med trenerkollegaer
5) Lag en konkret og tidsavgrenset handlingsplan:
- Hva skal du gjøre?
- Når skal du gjøre det?
- Hvordan skal du følge opp egen utvikling?
- Hvordan vil du vite at du har blitt bedre?
Alternativt til punkt 1: bruke skjema under:
Kartlegging av kunnskap og praksis som trener
Vurder deg selv fra 1–10, der 10 er målet (f.eks. eliteserietrener). Første vurdering føres i kolonne 1, neste i kolonne 2, f.eks. etter 6 måneder.
Dette er ikke en prosess du gjennomfører én gang og er ferdig med. Ta gjerne frem planen én eller to ganger i løpet av hver sesong for å evaluere utviklingen din, justere prioriteringer og sette nye mål.
Ønsker du å sette deg mål som trener? Vedlagt er et dokument hvor du kan fylle inn dine egne arbeidsoppgaver som trener.