Konkurransen

For barn og unge bør kampen først og fremst sees som en læringsarena. Gode kampopplevelser bidrar til motivasjon, mestring og videre ønske om deltakelse i håndball. For eldre og mer erfarne spillere blir kampen i større grad også en arena for prestasjon og konkurranse.

Kapittelets hovedbudskap

Kampen er først og fremst en læringsarena. Gjennom gode kampopplevelser kan spillere oppleve mestring, utvikling, spenning og glede, samtidig som de utvikler ferdigheter som er viktige både i håndball og i livet. Trenerens viktigste oppgave er å hjelpe spillerne med å holde fokus på arbeidsoppgaver, læring og utvikling fremfor resultat og stilling underveis i kampen. Når kampen brukes som en naturlig forlengelse av treningsarbeidet, skapes de beste forutsetningene for både prestasjon, motivasjon og langsiktig utvikling. Resultatet bør være en konsekvens av det laget har jobbet med i trening og kampforberedelser.

Kampen

Hva er viktigst av trening og kamp?

Det å kjenne på kampfølelsen, kjenne på nervøsiteten ved det å spille kamp og møte andre motstandere, er selvsagt viktig, spesielt siden mange synes det er mest gøy. Ole Gustav er opptatt av å ikke overvurdere kampens viktighet i forhold til å oppnå utvikling. Har du fire håndballøkter på 90 min, og en kamp på 60 min, kan de fire håndballøktene gi mye større mulighet for utvikling, om man bruker de godt, enn den ene kampen!

OGOle Gustav Gjekstad

Hva er viktigst av trening og kamp?

Hva er det viktigste i kampen for barn og ungdom?

Lars Erik Espedalens forskning om hvorfor man driver med idrett, konkluderte med at det mest positive med kampen var når man opplevde:

LELars Erik Espedalen

Utvikling - mestring - spenning

Hvordan kan kampen gi det utbyttet vi ønsker?

I kapittelet Treningsplanlegging viste vi til Espedalens forskning om hvorfor man driver med idrett. Kampen er selvsagt viktig, men han spør:

Hva hvis vi tar utgangspunkt i periodens utviklingsområder, det kan være ferdigheter innen sosialt, mentalt, fysisk, teknisk og taktisk, og så bygger vi dette inn kampene?

• Lagbygging?
• Gøy/lek/flow/kreativitet?
• Overføringsverdi til livet utenfor idretten, som å tåle motgang?
• Jobbe med verdiene våre, f.eks innsatsvilje og begeistring?
• «Temaserie» - også når det er vanlige kamper. Hvilke faser og teknikker har laget øvd på i perioden? Hvor mange avslutninger klarer vi å komme til i kontringsfasen?

Tenk igjennom: Må det være motsetning mellom å prestere og få til dette? Også de som spiller på toppnivå, har glede og at det skal være gøy som fundament. Klarer du å angripe kampen på denne måten?

Laguttak

Forutsigbarhet er viktig i forbindelse med laguttak. Klubbens sportsplan bør være utgangspunktet for kriterier og retningslinjer. I barne- og ungdomshåndballen er det ofte hensiktsmessig å planlegge laguttak for en periode fram i tid. Det gir både spillere og foresatte bedre mulighet til å planlegge hverdagen.

Dersom klubben ikke har tydelige retningslinjer for laguttak, bør trenerne og klubben sammen avklare hvilke prinsipper som skal gjelde. Kriteriene må kommuniseres tydelig til både spillere og foresatte, slik at alle forstår hvordan laguttak og eventuell nivåinndeling praktiseres.

Målet er å skape et godt tilbud for alle. Noen spillere ønsker å satse og trene mye, mens andre ønsker et breddeorientert tilbud. Begge gruppene skal oppleve mestring, utvikling og tilhørighet.

God kommunikasjon og samarbeid mellom trenere, lag og årskull er avgjørende for å skape helhet og sikre at spillerne får et best mulig utviklingstilbud.

Kampledelse, rullering og disponering

Det finnes ulike måter å lede på, alt fra å styre alt som skjer på banen, til en involverende metode, hvor spillerne har lederansvar. Her er Thorirs tanker om hva han tenker om trenerens arbeidsoppgaver under kamp:

Hjelpe laget som er på banen når det trengs:

• Taktisk
  • Oppmuntre til mer av noe, og mindre av det som ikke fungerer
• Rullering og disponering. Ha de rette spillerne på banen til riktig tid, sier Thorir. Kan du lage en skisse for hvordan du har tenkt å bruke spillerne gjennom kampen?
• Lede gjennom de spillerne på banen som har lederroller, og støtte dem

THThorir Hergeirsson

Kampledelse - hva er trenerens viktigste oppgaver?

Thorir mener det er lurt å flytte fokuset fra stillingen i kampen, til å trene på det man vil utvikle, og deretter coache på dette.

Kamprutiner

Og hva tenker Thorir om kampledelse for ungdom?

THThorir Hergeirsson

Kampledelse for ungdom

Lag faste rutiner på dette:

Kampmål. Ha fokus på arbeidsoppgaver. Skap rutiner for å sette mål som henger sammen med hva dere jobber med på trening i perioden?

Læringsmål. Kampleder-/lederne skal praktisere etter målene. Det betyr å flytte fokus fra stillingen i kampen, til å trene på det man vil utvikle, og coache på dette

Unngå å snakke til spillere som har ballen – finne rette tidspunkt å coache spillerne på

«Ta ansvar», sier mange – er det å skyte, eller er det å finne beste løsning?

Det du gjør på trening er lettest å få til i kamp. Det er lite hensiktsmessig å tro at man kan klare noe i kamp som man ikke gjør på trening

Her er et eksempel på verdiene for et juniorlandslag. Foran hver kamp ble spillerne enige om hvilke verdier som blir spesielt viktig i dag, og hvordan, for så å evaluere disse i etterkant. Det vi legger vekt på som trenere, er ofte det spillerne vil fokusere på. Alle liker ros og å få tilbakemeldinger. Derfor må man tenke nøye gjennom hva som fremheves. Dersom treneren vil ha lagspillere, må disse eksemplene trekkes frem.

Når man velger mål for kampen, ta utgangspunkt i hva som er viktig å fokusere på, og finn gode ord på dette. Det er fint om ordene henger sammen med Kulturhjulet, hva dere har som tema i perioden, hva som er viktig i den enkelte kampen. Kanskje du kan gjøre det som Bente Lunke Norum:

Når man velger ord, så er det viktig at alle i gruppa er enige om hva det ordet faktisk betyr. Det vil si at du som trener må grave i hva de legger i akkurat det ordet og la de diskutere. Ellers blir det fort at de sier «de riktige» ordene, uten å være forente om hvordan det faktisk skal vises i gruppa. Heller få ord som betyr noe for alle, enn mange som det er vanskelig å oppfylle.

Refleksjonsoppgave. Hvilke faste rutiner tenker du passer inn på laget ditt?

Kampledelse i praksis LKS

Før Thorir ga seg som landslagssjef for håndballjentene, fikk vi gleden av å følge ham helt tett i en kamp:

• Hvordan coache på arbeidsoppgaver underveis i kamp
• Samarbeider med trenerteamet
• Kommunikasjon med spillere
• Time-out, og dialog med spillere i forkant av den
• Dialog med dommere og delegat

Du tenker kanskje at jeg trener ikke akkurat et landslag, men vi i NHF er sikre på at uansett nivå du er trener for, er det god inspirasjon til kampledelse å se situasjonene under.

Thorir i coaching under kamp, og hvordan han holder tak i arbeidsoppgavene de er blitt enig om på forhånd:

THThorir Hergeirsson

Arbeidsoppgaver i kamp

Teamet i LKS har ulike arbeidsoppgaver, her ser vi eksempler på hvordan Thorir er i dialog med Tonje Larsen og Mats Olsson:

THThorir Hergeirsson

Dialog med trenerteam

Det er ulike måter å bruke timeout på, her får dere høre eksemplene fra denne kampen:

THThorir Hergeirsson

Timeout før, under og etter

Dette er ikke fasit på kampledelse, men hvordan kan dette være til inspirasjon i din lagledelse. Hvordan kan du tilpasse noe av dette til din lagledelse på ditt nivå?

Spenning og treners kroppsspråk i kamp

Trenere (og ledere) har en avgjørende rolle for utøveres stressmestring, de kan være både problemet og grunnen til at en spiller opplever stress, og de kan være løsningen. Unge utøvere uten et repertoar for stressmestring må en passe ekstra på. Stressmestring er viktig for å ha den rette spenningen før en konkurranse.

Spenning er en aktivering – det betyr at kroppen din gjør seg klar til å yte best mulig. Du vil at spillerne dine verken skal ha for høyt eller for lavt spenningsnivå. Idrettsfilmer viser gjerne at trenere kan holde inspirerende taler – og samle et lag for en historisk prestasjon. Virkeligheten er kanskje en annen. Spillere har ulikt spenningsnivå, og det er en balansegang å inspirere alle – samtidig som du ikke legger press på noen. En ting er hva du sier, noe annet kan være kroppsspråket ditt under kamp. Er du usikker på hva du skal si, snakk om all trening som er lagt ned, grundige forberedelser og hvilke arbeidsoppgaver hver spiller har. Det hjelper spillerne til å fokusere på det som må til for å prestere i kampen. Ved at utøverne utvikler evnen til spennings- og emosjonsregulering, kan de selv regulere seg og ha sin optimale individuelle tilstand.

Kroppsspråk er noe du som trener kan bruke til å redusere spenning hos spiller. Hvordan du ser ut kan ha stor betydning for spillere. Hvis du viser at du tror det ikke går, så er allerede kampen tapt. Thorir snakker enkelt om dette her, prøv som trener alltid å se rolig ut – er hans råd:

THThorir Hergeirsson

Råd om kroppsspråk i kamp

Kanskje det kan være en idé å spørre spillerne i samtaler hvordan de ønsker å ha coaching, og hvordan de opplever ditt kroppsspråk?

Evaluering av kamp

Thorir snakket om kampforberedelse og det å lage rutiner på å sette seg kampmål og læringsmål. Det vil være en naturlig del for både spillere og trenere, evaluere målene som var satt.

Opplevelsen etter en kamp blir ofte farget om det ble tap eller seier. Vår tidligere landslagssjef Jonas Wille stiller seg disse to spørsmålene:

• Hva var det som fungerte?
• Hva var det som ikke fungerte?

JWJonas Wille

Evaluering av kamp

Alt var sannsynligvis ikke elendig selv om man taper, og tilsvarende, alt var sannsynligvis ikke perfekt, selv om man vinner. Av og til kan det være lurt å få kampen litt på avstand før man evaluerer, så ikke bare følelsene styrer evalueringen.

Eksempel: Retningslinjer for gjennomføring av kamper

Klubbens sportsplan er forventningene til hvordan du skal gjennomføre kampene. Det er bra for spillere, trenere og foresatte at man da følger retningslinjene, siden dette fungerer som en god forventningsavklaring for alle parter.

I tillegg til sportsplan, husk også hva vi skrev innen spillerutvikling om kampbelastning, arenamodellen, selektering, hospitering, differensiering og topping.

Barneidrettsbestemmelsene til NIF er grunnlaget for all aktivitet for barn i Norge, disse gjelder frem til og med det året de fyller 12 år.

Dette er et eksempel, og ikke en fasit, på «Retningslinjer for gjennomføring av kamper» i en klubb i Region Øst. Sett deg godt inn i klubbens sportsplan, og tenk gjennom hvordan du skal lede for å følge den.

Nivå 1: 6-9 år

Nivå 2: 10-12 år

Nivå 3: 13-15 år

Nivå 4: 16 år og eldre

I denne aldersgruppa har vi rene aldersklasser kun for 16 åringer. Etter fylte 17 år er man både aldersbestemt spiller, men kan også spille seniorhåndball. Det er forskjellig på hvordan dame og herresiden er organisert, vi har derfor delt denne delen i de to gruppene:

Tips å ta med seg som kampleder

• Å vinne kampen skal være ett resultat av å lykkes med arbeidsoppgavene vi satte på forhånd - så sett delmål, og evaluer på de
• Forståelse for det emosjonelle ved kamp
• Hvordan du opptrer, spiller inn på hvordan spillerne opplever kampsituasjonen, sannsynligvis mer enn på hva du sier
• Vi blir ofte målt på det taktiske, det var lurt å gjøre de og de byttene, men det handler mer om lederskap
• André sa i videoen om hvordan det er å spille i sluttminuttene i en jevn kamp: Det er da det er aller viktigst å tenke arbeidsoppgavene, og ikke resultatet
• Tenk på: Hva er det vi kan påvirke? Hva kan vi ikke påvirke?
• Du som trener, hvordan kan du få tilbakemeldinger på hvordan du coacher? Bruker du trenerteamet aktivt til å gi hverandre tilbakemeldinger på konkrete arbeidsoppgaver?