I de to første delene av Håndballtreneren har vi tatt opp emner som er viktige i trenerrollen og presentert relevant stoff innenfor de ulike fagområdene. I del 1 tok vi for oss ulike sider ved håndballfaget, mens vi i del 2 fokuserte på det å være leder for en gruppe. I denne tredje delen ønsker vi å rette oppmerksomheten på deg og gi noen råd om hvordan du konkret kan jobbe for å utvikle deg og bli en bedre trener.

Et sentralt spørsmål, som vi håper Håndballtreneren har gitt deg noen flere svar på, er følgende: Hvilken kompetanse er det som er relevant for deg som håndballtrener?

Hva er det viktig at du vet noe om og hva er det viktig at du kan for å være en god trener for laget ditt?

På samme måte som det er lurt å ha en plan for utviklingen av laget og de enkelte spillerne, tror vi det er veldig smart at du som trener har en plan for din egen utvikling. Hva er dine styrker? Og hvordan kan du forsterke og videreutvikle disse ytterligere? Hvilke områder er du ikke like god på? Og hvordan kan du gå frem for å bli bedre der du føler du mangler noe?

Når vi skal guide deg gjennom en utviklingsprosess som håndballtrener velger vi å skille mellom kunnskap og praksis. Med kunnskap mener vi de områdene du bør vite noe om og hvilke kilder du kan bruke for å fylle på der du måtte ha huller. Med praksis mener vi det å utøve kunnskapen du har i konkrete situasjoner.

C.1

Kunnskap

I del 1 og del 2 av Håndballtreneren har vi presentert fagstoff som er relevant for trenere på alle nivåer. Når du skal ta tak i din egen utvikling kan det være lurt å starte med en kartlegging av hvilken kunnskap du besitter og hvilke områder du har huller. Det gir deg et utgangspunkt for å lage en plan, prioritere hvilke områder du søker mer kunnskap om og jobbe systematisk med din egen kompetanse.

Vi foreslår at du starter med noen enkle refleksjonsoppgaver. Disse vil kunne gi deg en oversikt og sette deg i gang med å tenke egenutvikling. Noter deg gjerne noen stikkord på hver oppgave.

1. Tenk gjennom de temaene som er presentert i del 1 av Håndballtreneren. Er det områder innenfor håndballfaget hvor du opplever at du har mye kunnskap og er veldig trygg? Er det områder du kan lite om? Er det emner du etter å jobbet deg gjennom Håndballtreneren har fått særlig lyst til å lære mer om?
2. Tenk gjennom de temaene som er presentert i del 2 av Håndballtreneren. Er det områder innenfor ledelse hvor du opplever at du har mye kunnskap og er veldig trygg? Er det områder du kan lite om? Er det emner du etter å jobbet deg gjennom Håndballtreneren har fått særlig lyst til å lære mer om?
3. Se over de stikkordene du har notert og tenk gjennom hvilke kilder du kan benytte for å skaffe deg mer kunnskap innenfor de feltene du er mest nysgjerrig på.

Når du har gjort disse oppgavene bør du har et godt utgangspunkt for å gjøre en mer grundig kartlegging og deretter utarbeide en plan for å øke din egen kompetanse.

Her skisserer vi noen punkter som kan være en god ramme for din egen utviklingsprosess. Denne prosessen er selvfølgelig ikke noe du bare kan gjøre en gang. Det kan være fint å ta den frem ved jevne mellomrom, for eksempel en gang eller to hver sesong, og gjøre en ny kartlegging og legge en videre plan for ytterligere utvikling av kunnskapsnivået ditt. Du lærer så lenge du vil.

• Sett opp de områdene du mener det er viktig å ha god kunnskap om innenfor håndballfag og innenfor ledelse, pedagogikk, kommunikasjon etc. på det nivået du er trener. Vær konkret og unngå å bli for generell når du setter opp kategorier.
• Gi deg selv en karakter på skala fra 1 til 10 på på hvor god kunnskap du har på de ulike feltene. Du velger selv hva du definerer som en 10er.
• Velg ut ett eller to av de feltene du har høyest karakter på, og ett eller to av feltene du har lavest karakter på. Dette er de områdene du skal prioritere å øke kunnskapen din på i perioden som kommer.
• Lag en liste over hvor du kan hente ny kunnskap på dine prioriterte områder fra. For eksempel: Lese mer faglitteratur, gå trenerkurs, ta annen relevant utdanning, oppsøke andre trenere eller andre ressurspersoner som kan hjelpe deg med det du vil lære mer om.
• Sett opp en konkret og tidsavgrenset plan for hvordan du skal tilegne deg den nye kunnskapen du ønsker.

C.2

I praksis

Selv om det er viktig å ha god kunnskap i bunn må vi samtidig aldri glemme at det å være håndballtrener først og fremst handler om praksis. Det teoretiske gir oss et rammeverk, et utgangspunkt for å forstå, og verktøy som hjelper oss til å strukturere og systematisere arbeidet. Men det er gjennom faktiske handlinger, hvordan vi møter spillerne i konkrete situasjoner og hvordan vi i det daglige arbeidet er i stand til å bruke den kunnskapen vi har at vi viser hvor gode trenere vi er.

Derfor er det viktig at en trener med et ønske om å utvikle seg selv også jobber konkret med å bli bedre i de ulike situasjonene og oppgavene man møter som trener. Det er for trenere som det er for spillerne: Øvelse gjør mester. Skal du bli en god trener må du øve målrettet på å løse de utfordringene en trener står oppi.

Et godt tips i denne delen av utviklingsprosessen er å hjelp fra noen. Få noen til å se deg i kortene. Kanskje det en mer erfaren trener i klubben kan være din mentor? Kanskje er det andre trenere i klubben med samme ønske om å bli bedre som du har? Da kan dere jo coache hverandre? Kanskje finnes det trenere i andre klubber som du kan samarbeide med og utveksle erfaringer med?

Uavhengig av om du jobber med dette på egenhånd, eller i samarbeid med noen, foreslår vi også her noen refleksjonsoppgaver som en start. Det setter forhåpentligvis igang tankene og kan være en god begynnelse på å bli bevisst på hva du er bra til som trener og hva du trenger å forbedre.

1. Lag en liste med alle oppgaver i trenergjerningen din som går i kategorien forarbeid og etterarbeid. Innholdet vil variere ut i fra nivået du jobber på, men alt som handler om planlegging, evaluering etc. hører med. Tenk gjennom og noter noen stikkord: Hva er du bra til i denne delen av trenerjobben? Hvor strukturert og systematisk er du i forkant og etterkant? Hva kan bli bedre?
2. Tenk gjennom treningsøktene du leder. Hva får du bra til? Hva kan bli bedre? Eksempel på elementer du kan tenke over kan være:
   • Er det høyt aktivitetsnivå på øktene mine? Eller står spillerne mine mye kø?
   • Får alle spillerne mye ballkontakt og mange repetisjoner?
   • Får vi som oftest trent på det vi hadde tenkt å trene på?
   • Klarer jeg å gi spillerne feedback underveis i øktene?
3. Tenk gjennom kampene du leder. Hva får du bra til? Hva kan bli bedre? Eksempel på elementer du kan tenke over kan være:
   • Klarer jeg å gi alle på laget riktige utfordringer?
   • Har vi et mestrings- og utviklingsorientert klima i laget?
   • Hvordan påvirker min opptreden laget? Positivt og negativt.
   • Er det tydelig sammenheng mellom det vi gjør på trening og det vi gjør i kamp?
4. Tenk gjennom hvordan du møter spillerne dine i rollen som trener. Hva er dine styrker som leder? Har du noen svakheter? Eksempel på elementer du kan tenke over kan være:
   • Hvordan er du i kommunikasjon en til en?
   • Hvordan er du i kommunikasjon til hele gruppen?
   • Hvor flink er du til å gi tilbakemeldinger til spillerne?
   • Hvor flink er du til å «se» alle i gruppen?
   • Hvor flink er du til å skape et godt miljø i gruppen?
   • Hvor flink er du til å stille tydelige krav til spillerne?
   • Hvor flink er du til å lytte til spillerne?
5. Hva er dine beste kvaliteter som trener? Hva er de viktigste tingene du kan bli bedre på som trener?

Når du har jobbet deg gjennom disse oppgavene har du antagelig fått mye å tenke på, og et godt utgangspunkt for å lage en utviklingsplan for deg selv.

Å jobbe på denne måten krever ydmykhet og selvinnsikt, og kan noen ganger være en krevende øvelse. Derfor kan det være desto mer fornuftig å ha hjelp av noen du stoler på og ikke «gå løs» på seg selv helt på egenhånd. Uansett er det viktig at det ikke blir for stor vekt på de tingene du ikke behersker så bra. Forsøk hele veien å bruke minst like mye energi på å forsterke det du allerede er bra på. Husk også at å innse egne mangler ikke er svakhet, men tvert i mot en forutsetning for fremgang.

Til slutt skisserer vi noen punkter som kan være en ramme for en utviklingsprosess også på praksisfeltet. På samme måte som prosessen vi skisserte for utvikling av egen kunnskap er dette noe det kan være fint å ta frem ved jevne mellomrom og på den måten stadig korrigere og videreutvikle utviklingsplanen. Du lærer og utvikler deg så lenge du vil.

• Lag en liste med 10-12 konkrete ferdigheter som du mener er viktig å beherske som trener på det nivået du jobber (eller det nivået du ønsker å jobbe). Vær konkret og unngå å bli for generell. Hvilke egenskaper som er relevante velger du selv, men ta gjerne utgangspunkt i noe av det du har reflektert rundt i de tidligere oppgavene.
• Gi deg selv en karakter på skala fra 1 til 10 på på hvor godt du behersker du ulike områdene som kommer frem på listen din. Du velger selv hva du definerer som en 10er.
• Velg ut ett eller to av de feltene du har høyest karakter på, og ett eller to av feltene du har lavest karakter på. Dette er de områdene du skal prioritere å forsterke og forbedre i perioden som kommer.
• Lag en liste med mulige tiltak for hvordan du kan jobbe med å bli bedre på de områdene du har valgt ut. Sett også opp forslag til hvem som kan hjelpe deg.
• Sett opp en konkret og tidsavgrenset plan for hvordan du skal utvikle deg på de utvalgte områdene og når du skal evaluere deg selv på nytt.