I denne delen av «Håndballtreneren» retter vi oppmerksomheten mot selve treningsprosessen. Her skal du finne gode råd knyttet til planlegging og gjennomføring av trening med et aldersbestemt lag.

Utgangspunktet vårt er at du som er ganske fersk som håndballtrener skal finne enkle og gode knagger som du kan bruke i arbeidet med laget du trener. Vi tror imidlertid at mange av de tingene vi tar opp også kan være aktuelle for mer erfarne trenere.

A.1

Planlegging, organisering og gjennomføring av treningsøkten

Når du skal lede en treningsøkt er det noen grunnleggende prinsipper du må ha et bevisst forhold til. Trenere på alle nivå jobber med disse tingene, men etterhvert som du blir mer erfaren vil noe av prosessen gå automatisk - du gjør en del av treningsplanleggingen uten at du egentlig tenker over det. Er du imidlertid fersk som trener kan det lønne seg å gjøre forberedelsene til øktene litt mer steg for steg. I denne artikkelen skal vi forklare de ulike momentene du bør tenke på før og under treningsøkten.

Ha en plan

Det første vi vil fremheve er viktigheten av å ha en plan for treningsøkten. Hva er det vi skal øve på i dag? Jo ferskere du er som trener jo viktigere tror vi det er at du har en tydelig skisse for hva som er målet med økten, og hvilke øvelser dere skal jobbe med.

Hva? Hvordan? Hvorfor?

Disse ordene er gode verktøy i treningsplanleggingen.

• Hva er målet med økten? Hva skal vi forbedre? Hvilket tema har vi for treningen?
• Hvordan skal vi gjøre det? Hvilke øvelser bruker vi? Hvordan skal økten rent praktisk organiseres? Hva trenger jeg av utstyr?
• Hvorfor skal vi øve på disse momentene og bruke disse øvelsene til å gjøre det?

Kan du svare på «hva? hvordan? hvorfor?» er du et stort steg nærmere en god, gjennomtenkt treningsøkt.

Plass - riss – flyt

I håndball litteraturen snakker vi om «plass», «riss» og «flyt». Dette er en god regle å ha et bevisst forhold til, både når du planlegger treningsøkten og under gjennomføringen.

Plass handler om det vi kan kalle for de ytre rammene for øvelsene du har tenkt å bruke.

• Hvor mange spillere har vi på treningen?
• Hvor mange spillere jobber sammen i den enkelte øvelsen? Og hvor mange grupper blir det da?
• Hvilken plass har vi tilgjengelig? (Hel bane, Halv bane, Gymsal)
• Hvor skal spillerne plasseres når øvelsen starter?
• Hvor starter ballen(e)?

Riss handler om å ha et bilde av hvordan øvelsen skal gjennomføres. Et riss kan være både en tegning eller et videoklipp som viser øvelsen, eller det kan være at du har det klart for deg i ditt eget hode. Uansett er det viktig at du som trener har et tydelig bilde av hvordan øvelsen skal organiseres og gjennomføres - da blir det enklere for deg å formidle det til spillerne.

• Hva er oppgavene, bevegelsene, til spillerne i øvelsen?
• Hvor starter øvelsen fra?
• Er det bestemte løpsveier eller ballveier i øvelsen?

Flyt handler om hvorvidt øvelsen fungerer etter hensikten.

• Er øvelsen tilpasset ferdighetsnivået til spillerne?
• Får vi rytme og flyt i aktiviteten? Eller blir det flaskehalser og kø?
• Får vi øvd på det vi skulle øve på?
• Får vi så mye aktivitet, så mange repetisjoner, som vi ønsket med øvelsen?

Hvordan den virkelig gode økten er finnes det sikkert mange svar på. For oss er en god treningsøkt først og fremst en økt hvor vi fikk trent på det vi skulle trene på. Klarte vi å leve opp til det som var målet og hensikten med treningen? Vi mener også at gode treningsøkter kjennetegnes ved mye aktivitet, mange repetisjoner og fremfor alt mye ballkontakt for hver spiller. Enkle treningsøvelser, med tydelig hensikt, hvor spillerne får mye øving og et passe forhold mellom utfordring og mestring gir interessante, spennende og kjekke økter.

Gode tips:

• Bruk øvelser som gir høy aktivitet
• Bruk øvelser som er enkle å forstå og som ikke trenger lange forklaringer
• Vit hensikten med de øvelsene du bruker.
• Ikke vær redd for å gjenta deg selv. Bruk øvelsene flere ganger.
• Organiser mye av treningen i mindre grupper.
• Bruk mye tid på enkle spill øvelser hvor hver spiller får være i mange situasjoner og gjøre mange valg.
• La spillerne bruker ballen så mye som mulig.
• Vær kreativ med den plassen du har. En gymsal kan for eksempel være ypperlig til trening for yngre lag. Kanskje finnes det utstyr der som gir andre muligheter i treningen enn i en hall?

Spillerne i videoene nedenfor har for eksempel noen synspunkter som det kan være verdt å lytte til for oss trenere.

Sjekkliste etter treningsøkten:

• Fikk vi gjort det vi hadde planlagt å gjøre på økten?
• Unngikk vi køer og flaskehalser?
• Fikk spillerne brukt mye tid med ball?
• Fikk spillerne gjort mange valg i spillsituasjoner?
• Fikk alle spillerne utfordringer tilpasset sitt ferdighetsnivå?
• Opplevde spillerne mestring på økten?
• Var det godt humør og god stemning på økten?

A.2

Hva bør du tenke på når du skal instruere på treningsøkten?

At du har en god plan for treningsøkten, og vet både hva dere skal gjøre, hvordan dere skal gjøre det og hvorfor dere skal gjøre det, er et kjempebra utgangspunkt for å skape god og utviklende aktivitet. For å få så mye læring som mulig hos spillerne er det imidlertid viktig at du også har et bevisst forhold til rollen din som pedagog når du står «på gulvet». I denne teksten vil vi forsøke å gi deg en del enkle knagger for hva du bør være bevisst på i treningsledelsen din.

I teksten som handlet om selve organiseringen av treningsøkten introduserte vi reglen «plass - riss - flyt». Når vi har disse elementene på plass som trener kan vi hekte på en ny regle: «rette - skjerpe - terpe».

Rette handler om å korrigere spillerne, slik at det de gjør blir mest mulig funksjonelt - sett i forhold til det vi tenker er hensiktsmessig i håndballspillet. Rettingen kan være både på individuelt nivå og på gruppenivå.

Det er viktig å være bevisst i hva og ikke minst hvor mye du retter. Pass på så du ikke «prater økten i hjel» og sørg for at du har en god grunn når du velger å bryte inn i aktivitet som flyter. Husk også at det er begrenset hvor mange instruksjoner spillerne klarer å forholde seg til på en gang. Et godt råd er å komme med noen få, men tydelige, instruksjoner og oppgaver. Ta heller litt av gangen enn «alt på en gang».

«Retteskjemaet» er en enkel, men like fullt nyttig, illustrasjon på hva treningsledelse egentlig handler om. Når du har fått øvelsen i gang er din oppgave som trener å observere hva som skjer, vurdere dette i forhold til hva du ønsker skulle skjedd. Og på bakgrunn av det, gjøre tiltak som gjør at det som skjer i størst mulig grad stemmer med det du ønsker skal skje.

Skjerpe handler om å stille høyere krav i øvelsen. Hvis vi introduserer en ny øvelse for spillerne, vil vi velge å ha fokus på å få flyt i øvelsen først og stille lavere krav til hvordan det «ser ut». Når øvelsen som sådan utføres riktig kan vi så gå inn og stille krav som gjør at vi får det utbyttet vi er ute etter.

Det finnes flere måter vi kan skjerpe kravene i en øvelse på:

• Øke kravet til presisjon i utførelsen.
• Øke kravene med tanke på avstand og plassering (kortere eller lengre avstand, større eller mindre plass).
• Øke kravene til tempo eller eksplosiv utførelse av øvelsen.
• Øke kravene til timing i øvelsen.

Den mest grunnleggende måte å justere kravene i en øvelse som inneholder både angrepsspillere og forsvarsspillere er imidlertid å justere motspillet. Dersom utgangspunktet for øvelsen er at angrepsspillerne skal få øve på noe vil man i mange tilfeller starte med et regulert forvarsspill hvor angrepet får gode forutsetninger for å få mestring. Det kan gjøres ved at forsvaret blir bedt om å drive «service» for angrepsspillerne eller ved at man legger inn regler som gjør det vanskeligere å være forsvar. Etterhvert som vi ønsker å skjerpe kravene i øvelsen tar vi vekk begrensningene slik at vi mer og mer får et fritt motspill.

Terpe handler om å få nok repetisjoner på det vi øver på. Skal vi få fremgang er mengde et avgjørende parameter. Vi må øve mange ganger på det vi skal bli gode til.

Terping kan gjøres både ved å gjenta den samme øvelsen over tid, for eksempel sette av litt tid på hver trening i en periode til å jobbe med to konkrete kastøvelser for å utvikle bedre kastteknikk. Eller ved å ha ulike øvelser som påvirker samme ferdighet (på denne måten kan man få terpet mye på samme ferdighet, uten at spillerne oppfatter det som ensformig).

Bli hørt:

• Bruk fløyte og lær spillerne opp til at fløytesignalet betyr stopp i all aktivitet.
• Lær spillerne opp til å holde seg selv og ballen i ro når du snakker (og selvsagt ikke prate i munnen på deg).
• Sørg for at spillerne hører deg når du skal si noe (snakk høyt nok).
• Kall spillerne til deg hvis det er vanskelig å bli hørt.

Bli forstått:

• Forklar kort og enkelt. Bruk ord som spillerne har forutsetninger for å forstå.
• Kun noen få (helst bare en) beskjed eller arbeidsoppgave av gangen.

Bli sett:

• Når du skal vise noe er det viktig at du plasserer deg slik at spillerne ser deg.
• Husk at du fint kan bruke spillere til å vise, dersom det er ting du ikke selv behersker.

Få først aktiviteten i gang, gjerne med rolig tempo i øvelsen. Øk tempo og krav etterhvert. Først fokus på selve gjennomføringen (hva er det vi skal gjøre), deretter fokus på kvalitet og hensikt (hvordan skal vi gjøre det og hvorfor gjør vi det).

Pass på at du får alle spillerne «med deg» når du forklarer en ny øvelse.

A.3

Gode tips i sesongplanleggingen i aldersbestemt håndball

Å bruke litt tid på planlegging av sesongen til laget du har ansvar for kan være en god investering. Med en god plan i bunn sikrer du deg at du har en rød tråd i det dere gjør og det kan bidra til at du får en god helhet sesongen gjennom. En god årsplan er ikke minst et nyttig verktøy underveis, da har du noe å forholde deg til og sjekke hvordan dere ligger an.

Det første trinnet i å planlegge sesongen er å få oversikt over de aktivitetene laget skal være med på. Når starter seriespillet? Hvilke turneringer skal dere være med på? Har du mulighet kan det også være veldig lurt å få inn andre aktiviteter som vil påvirke arbeidet med laget. Driver spillerne med flere idretter? I så fall, er det planer der som det er greit at du vet om? Skal spillerne på skoletur på noe tidspunkt? Når er det eksamensperiode? Når har skolene ferier? Har du spillere som er med på landslag, regionslag, bylag, spillerutviklingstiltak etc. så er dette også fint å ta inn i en plan for laget, så kan du ta hensyn til det i den grad det er behov for det. Jo mer du vet, jo lettere er det å planlegge. En slik grundig aktivitetsoversikt for laget vil være et godt verktøy for deg som trener, samtidig som det vil være til hjelp for spillerne og foreldrene.

Når du har laget deg en slik oversikt så har du på mange måter «skallet» for sesongen på plass. Dette er de ytre rammene som er med å styre aktiviteten for laget. Nå kan du gå i gang med å fylle «skallet» med innhold.

I yngrehåndballen mener vi det er lite hensiktsmessig å tenke en årssyklus i tradisjonell forstand. Det vil si oppkjøring før sesongen, så konkurranseperiode, eventuelt en andre oppkjøringsperiode midt i sesongen hvis det er kamp fri, ny konkurranseperiode og så friperiode etter sesongen.

I yngrehåndballen mener vi det er lite hensiktsmessig å tenke en årssyklus i tradisjonell forstand. Det vil si oppkjøring før sesongen, så konkurranseperiode, eventuelt en andre oppkjøringsperiode midt i sesongen hvis det er kamp fri, ny konkurranseperiode og så friperiode etter sesongen.

I stedet vil vi anbefale at det ligger et mål om kontinuerlig utvikling til grunn for den planen man lager for et aldersbestemt lag. Selv om det er gøy å vinne håndballkamper, og det er lov å ha et fokus (også) på resultater, så skal ikke et aldersbestemt lag først og fremst prestere «nå» - slik målet gjerne er med et seniorlag. I et aldersbestemt lag bør målet være at både laget som enhet og fremfor alt den enkelte spiller forbedrer seg jevnt og trutt, og er bedre på alle parametere ved slutten av sesongen enn ved begynnelsen.

Likevel er det hensiktsmessig å lage en periodisering også for et yngre lag. En periodisering sikrer på den ene siden at du får ordentlig prioritet på de temaene du ønsker å jobbe med i den aktuelle perioden, i stedet for å trene «litt på alt», og på den andre siden at du får en variasjon i innholdet gjennom sesongen, og unngår at det blir ensformig og kjedelig.

Når du har klar en oversiktlig årsplan har du et godt utgangspunkt for å bryte den ned og konkretisere det i mer detaljerte planer for de ulike periodene. I en månedsplan eller periodeplan kan du for eksempel sette opp hvor mange økter dere har, fordele hovedtemaene på de ulike øktene og på den måten passe på at du får prioritert det du hadde tenkt i den aktuelle perioden. Hvis du vil kan du i tillegg skrive litt mer om innholdet. Hva ønsker du å vektlegge, hvilke øvelser ser du for deg å bruke og så videre. For å ta utgangspunkt i eksempelet vi brukte tidligere: Dersom hovedtemaene innenfor teknikk er «finter» så noterer du kanskje i periodeplanen at dere skal jobbe med finter begge veier og ha fokus på «avstand til forsvarsspiller + rolig inngang og tempoveksling ut av finten». I tillegg står det kanskje at dere skal prioritere øvelser i mindre grupper, slik at spillerne får mange repetisjoner og får øve mest mulig mot spillere på omtrent samme nivå.

Skal du være skikkelig grundig så bryter du ned periodeplanen til en plan for hver uke. Her er du enda mer detaljert på innhold og fokus på de enkelte treningene. Hvilke øvelser skal dere bruke? Er det spesielle ting å ta hensyn til? Er det spillere du skal prioritere ekstra på akkurat denne økten? Disse konkrete planene for hver uke lager du jo sjeldent før sesongen, men i stedet forløpende fra uke til uke - med utgangspunkt i årsplanen og periodeplanene.

Obs obs! Det er viktig at disse dokumentene blir enkle og funksjonelle for deg som trener. Som en tommelfingerregel vil vi anbefale at ingen planer bør være på mer enn ca. 1 A4-side.

A.4

Utfordringer i ungdomshåndballen

I dette avsnittet adresserer vi en del klassiske utfordringer som alle trenere på aldersbestemt nivå vil møte på i hverdagen sin.

Nivåforskjell i gruppen

En velkjent utfordring som trener i ungdomshåndballen er at det kan være forskjell i nivået til spillerne. Det kan variere hvor lenge de har spilt håndball og hvor interesserte de er, og gjennom det hvor mye håndball de har trent. Forskjellig kroppslig utvikling kan også ha stor betydning for det sportslige nivået til spillerne.

Som trenere har vi ansvar for å ivareta på best mulig måte alle som ønsker å spille håndball. Både fordi det er umulig å si i yngre årsklasser hvem som blir best til slutt, men også fordi håndballen som idrett ønsker å ha «flest mulig spillere, lengst mulig».

I treningsplanleggingen må utgangspunktet alltid være at den enkelte spiller får best utvikling når det er et riktig forhold mellom utfordring og mestring. Altså at hver spiller får mulighet til å utvikle seg ut i fra sitt nivå. Det gjelder enten det er de flinkeste, eller de som henger litt etter på ferdigheter eller fysikk.

For å få dette til er det viktig at du som trener bruker verktøykassen du har tilgjengelig. Vi vil her trekke frem noen virkemidler du kan bruke for å legge til rette for god trening både for de som har kommet langt og de som er ferske.

• Bruk øvelser der spillerne er delt i mindre grupper (eller jobber individuelt). Teknikkøvelser to og to, tre og tre, fire og fire. Spilløvelser med få spillere involvert av gangen. Ulike løyper, stafetter etc. Slik organisering av trening gjør det mye enklere å differensiere innholdet (gjøre det lettere eller vanskeligere alt etter som) og sørge for at spillerne får jobbe med og mot spillere på omtrent samme nivå.
• Vær bevisst på spill og motspill. Det er ikke feil av deg som trener å ha en viss styring på hvem som jobber med hvem i ulike øvelser, slik at motstanden i øvelsen blir mest mulig riktig for flest mulig.
• Jobb i team! Er du en trener med ansvar for 20 spillere er det veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å tilpasse riktig for den enkelte eller å gi nok individuell feedback. Derfor er det bra om å man kan dele på oppgavene og være flere trener som jobber sammen i et team.

Biologisk alder vs fødselsdato

I ungdomsårene kan det være store fysiske forskjeller på spillerne. Som trener er det viktig at du håndterer det på en god måte og er bevisst på hvordan du ivaretar spillere som er på ulike stadier.

Du må være forberedt på at den sportslige utviklingen i perioder vil kunne stagnere fordi spillerne får «nye kropper» som de skal lære å kjenne og bruke på en hensiktsmessig måte. Tenk for eksempel på gutten som vokser 20 cm i løpet av sommerferien og plutselig har masse «armer og bein» som skal kontrolleres. Det vil gjøre at koordinasjon og motorikk, og gjennom det teknikk, en periode blir dårligere. Det er viktig at du som trener viser forståelse og forklarer for spillerne hvorfor de kanskje må være forberedt på å i et tidsrom prestere litt dårligere enn de har vært vant til.

Andre spillere kan være etter i den fysiske utviklingen og oppleve tilsvarende frustrasjon av den grunn. De trener og står på, men føler kanskje at de ikke får det til så bra som de ønsker fordi de er underlegen fysisk. Også disse spillerne trenger å bli sett av treneren sin. Klarer du som trener å få disse spillerne til å fokusere på det de kan gjøre noe med, jobbe med å utvikle ferdighetene sine, så kan det være spillere som det «plutselig» løsner for når den fysiske forskjellen etterhvert utlignes.

Ikke minst er det viktig at du som trener forstår at nivået til spillerne i særlig barnehåndballen og tidlig i ungdomshåndballen vil være summen av den fysiske utviklingen og hvor lenge de har spilt håndball (altså hvor mye de har trent). De som trekkes frem som såkalte talenter i ung alder har ofte først og fremst et fortrinn på et eller begge av disse områdene.

Forskjellige ambisjoner hos spillerne

I ungdomshåndballen er det naturlig at spillerne etterhvert har ulike motiv for å spille håndball. For noen blir håndball en større og større del av hverdagen, mens andre får nye interesser og ser på håndballen mer som en hobby og fritidsaktivitet. I norsk håndball har vi fokus på å beholde flest mulig spillere, lengst mulig, og ønsker derfor å ta vare på alle på en god måte.

Det er viktig at klubb og trener legger til rette for å gi et godt tilbud både til den som drømmer om å bli verdensmester og til den som ser på håndballen først og fremst som en sosial arena. Begge spillerne er viktige og fortjener mulighet til å utvikle seg ut i fra sitt nivå og sine ambisjoner.

Det kan gjøres mange forskjellige tiltak for å ivareta ulike ambisjonsnivå. For de ivrigste spillerne kan det f.eks. lages tilbud om ekstra trening eller gis mulighet for å trene med eldre lag. Et viktig poeng for å gi tilstrekkelig utfordring til noen, uten at det fører til frafall hos dem som ikke er like ambisiøse, er å ikke nødvendigvis gjøre økte treningsdoser «obligatoriske». Altså at det er helt ok å fortsatt trene et par ganger i uken, selv om noen andre på laget trener tre eller fire eller fem ganger i uken.

Den sosiale dimensjonen ved å spille håndball er svært viktig, uansett ambisjonsnivå. Etterhvert som forskjell på nivå og målsetninger øker vil det gjerne være naturlig å differensiere i tilbudet. Kanskje spiller noen på et førstelag og andre på andrelaget. Kanskje er treningene nivådelt, for å gi spillerne mest mulig mestring og utfordring på rett nivå. Likevel bør man strekke seg for å beholde samholdet og fellesskapet. De to bestevenninnene som er i hver sin ende av skalaen på ferdigheter og målsetninger bør få være en del av et felles miljø og oppleve at de er på SAMME LAG, selv om den ene som oftest spiller i A-serien og den andre i B-serien.

For å ta vare på et sterkt fellesskap på tvers av ulike ambisjoner er det lurt å bruke tid på lagbyggingen, også i barne- og ungdomshåndballen. Lagbygging i denne sammenheng handler om å sette av tid til å avklare gjensidige forventninger til hverandre og bli enige med spillerne om hvordan «vi har det hos oss». De aller fleste spillere trives best med forutsigbare og avklarte rammer, der de vet hva som forventes av dem. Og ikke minste: Også de spillerne som ønsker å trene litt mindre vil som oftest sette pris på å bli stilt krav til og at det forventes noe av dem når de er på trening.

Samspill med foreldregruppen

Et av tydeligste trekkene for hvordan barne- og ungdomsidretten i Norge har utviklet seg de siste 15-20 årene er at foreldrene har fått en mer og mer sentral del og er mye tettere på aktiviteten enn tidligere. Dette gjelder også i håndballen. Sterke og engasjerte foreldregrupper kan føre med seg utfordringer, men er også en stor potensiell ressurs når samspillet fungerer.

En liten historie:

«En jente på 11 år, håndballspiller hun også, satt i sofaen og så Norge slå Montenegro 26-23 under OL-finalen i London 2012. Midt under kampen sa hun plutselig:

- Pappa, når skal jeg spille sammen med de jentene der?

Pappaen tenkte seg om et lite sekund - så sa han:

- Om en syv-åtte år. Kanskje ti. Da skal mamma og jeg reise rundt i verden og se på. Heie på deg når du spiller for Norge. Det gleder jeg meg til.

Det var en smart pappa. Han ødela ikke drømmen som var i emning. Han ga den næring. Den fikk spire og gro videre i 11. åringen. Klart han visste at veien var lang. At det krevdes hardt arbeid. At hun kanskje ikke var talentfull nok= God nok= Høy nok? Ikke mange kommer på landslaget i håndball. OL-finale er kun for de få. Men jenten trodde. En dag er det meg!

Essensen i det å være foresatt til en håndballspiller ligger kanskje nettopp her? Du skal gi støtte, oppmuntre, trøste og hjelpe. Akkurat som i livet ellers.

For deg som trener vil foreldregruppen være en viktig støttespiller og en ressurs du kan bruke, hvis de skjønner rollen sin - som pappaen i historien over. Foreldre som skal diskutere laguttak på foreldremøter, som skal fungere som «managere» for sine barn eller som skjemmer seg ut med dårlig oppførsel på tribunen derimot, blir et uromoment og en negativ kraft i jobben du skal gjøre som trener.

Så hvordan får vi dette samspillet til å bli konstruktivt og ikke destruktivt?

For det første: Avklar forventninger. Vær tydelig før sesongen starter på hva som er din rolle som trener, og hva som er foreldrenes rolle. Tør å være konkret på hva du forventer av foreldrene, hva du synes det er greit å få innspill på og hva du mener de ikke skal blande seg inn i. Og ikke minst, presenter en helhetlig plan for laget. Hvilke aktiviteter skal dere delta på? Hva har du tenkt når det kommer til laguttak, spilletid og slike ting.

Videre - vær en del av klubben. Alle håndballklubber og idrettslag har et styre. Styret er valgt på årsmøtene av klubbens medlemmer og har ansvar for å ta valg til det beste for alle klubbens medlemmer. Det er viktig at du som trener er engasjert av klubben, ikke etter håndsopprekning på foreldremøtet. Det betyr også at det er klubben du først og fremst rapporterer til, og det er klubben som har ansvar for å følge deg opp og påse at du har nødvendig kompetanse til å mestre de oppgavene du har fått. Dersom det oppstår større konflikter mellom trener og foreldregruppe er det viktig å få klubben på banen - du skal ikke behøve å stå alene med slike utfordringer. Dette er spesielt viktig dersom du er ung og fersk som trener.

Foreldregruppen blir en positiv ressurs når det er konsensus rundt hvordan laget skal drives. Altså at spillere, trenere og foreldregruppe har noenlunde de samme forventningene til aktivitetene og det finnes noen felles verdier i bunn som alle føler seg forpliktet av. Da blir det også enklere å respektere hverandres roller og skape en opplevelse av at alle drar i samme retning.

En velfungerende foreldregruppe kan bistå treneren med å løse en rekke praktiske oppgaver, og således sørge for at treneren kan være trener - i stedet for å «drukne» i organisering og administrative oppgaver.

Lite halltid

I veldig mange klubber i norsk håndball er halltid en knapp ressurs og svært mange lag i barne- og ungdomshåndballen får ikke tilgang på den treningstiden de helst ville hatt.

I påvente av at anleggssituasjonen forbedres (den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves??!!) vil vi oppfordre til å gjøre det beste ut av situasjonen og bruke mest mulig energi på det man får gjort noe med.

Her er noen gode råd for å få mest mulig ut av den halltiden som finnes i din klubb:

• Vær fleksibel, noen må ta de ugunstige tidene. Det er i de fleste tilfeller ikke praktisk mulig at alle lagene i klubben skal trene mellom kl. 1700 og 1900 fra mandag til torsdag. Får å få kabalen til å gå opp må noen trene tidlig, noen må trene sent - og fredag ettermiddag/kveld er en like god treningstid som de andre ukedagene. Ved å strekke seg og være løsningsorientert kan det jo også være at det er lettere å få litt ekstra tid enn om man «må» trene kun i de samme tidspunktene som alle andre vil ha. Og tar man en «dårlig» tid en sesong, så kan man kanskje få bedre tider sesongen etter.
• Ikke vær for rigid i tenkingen på hvordan en god treningsuke bygges opp. Kan ditt lag trene en økt sammen med et eldre eller yngre lag? Kan gutter og jenter trene sammen en gang i uken? Må dere ha hel bane på alle øktene, eller går det fint med halv bane noen ganger?
• Utvid treningene før eller etter. Hvis halltidene er litt korte, hvorfor ikke utvide med litt fysisk påvirkning før eller etter? Enten utendørs eller i gangen, på tribunen e.l. Dette kan man fint gjøre også i barnehåndballen. Det er også en god måte å skape en positiv treningskultur som spillerne vil ha nytte av når de blir eldre.
• Tenk kreativt, bruk andre flater. Håndballtrening må ikke foregå kun i en hall på 20x40 meter. Mange steder står det tid ledig i mindre gymsaler og den går det an å utnytte for å få mer trening. Det er mulig å gjøre mye god trening av individuell teknikk og taktikk uten å ha tilgang til en tradisjonell håndballbane.
• Legg inn ekstra trening når mulighetene dukker opp. Benytt muligheten når hallen står ledig en lørdag formiddag eller søndag kveld.
• Og ikke minst: Sørg for at den halltiden vi har benyttes så effektivt som mulig! Godt planlagte treningsøkter, med mange repetisjoner, mye ballkontakt, høy intensitet og lite kø og venting.

Mange arenaer å forholde seg til, særlig for de beste - belastningsproblematikk

En sentral utfordring i ungdomshåndballen, særlig fra spillerne er 15-16 år og oppover er at det blir mange arenaer og muligheter, særlig for de beste spillerne. Uten god styring og en helhetlig tenking er det en risiko for at det ikke blir en fornuftig balanse mellom trening og kamper, eller at treningsinnholdet får den variasjonen som er riktig for optimal utvikling.

Et tenkt eksempel er 16-åringen som trener med og spiller kamper for 16-årslaget, 18-årslaget og et seniorlag, deltar på regionale tiltak og er med på et yngre landslag. I en slik situasjon vil det fort bli veldig mange kamper i forhold til antall treninger (en god tommelfingerregel er tre treninger per kamp) og ikke minst mye (ensidig) håndballtrening og for lite tid til fysisk trening og individuell ferdighetstrening. For slike spillere er det viktig at klubben gjøre det tydelig hvem som har ansvaret for spilleren. Spilleren bør ha en ansvarlig trener å forholde seg til, som styrer aktiviteten mellom de ulike arenaene.

På den annen side, ser man positivt på det så gir alle de ulike arenaene norsk håndball tilbyr gode muligheter for å skape en utviklende hverdag for mange spillere. Det handler i bunn og grunn om å ha vilje til å sette spillerne i sentrum og fokusere på hva som er riktig for den enkeltes utvikling, ut i fra ferdigheter og ambisjoner, heller enn å jage kortsiktige resultater for lag og klubb.

Norges Håndballforbund har utviklet «arenamodellen» og bruker den aktivt i oppfølgingen av spillere som er en del av landslagsmiljøer (både yngre og senior). Modellen er et godt verktøy som kan bidra til å skape en god helhet for spillere med mange elementer å forholde seg til. Arenamodellen setter enkeltspilleren i sentrum og putter de ulike arenaen som spilleren deltar på rundt. Den gir et bilde på kompleksiteten i hverdagen for en ung håndballspiller og kan være et bra utgangspunkt for å diskutere hvilke prioriteringer som skal gjøres, hvordan man ivaretar at spilleren får det innholdet som er riktig for den enkelte og at kampantallet blir fornuftig.

Tankegangen i arenamodellen kan også på lavere nivå og modellen kan lett tilpasses spillere i alle aldre og med alle slags forutsetninger. I bunn og grunn handler det om å sette enkeltspilleren i sentrum. På den måten kan modellen være med å gi løsningen på mange av utfordringene vi diskuterer i dette avsnittet. Arenaene vil være forskjellig ut ifra alder, ambisjoner som håndballspiller, nivå, hvilken klubb man spiller i etc. Men holdningen om å finne en best mulig helhet for spilleren bør være gjeldende på alle stadier.

Selektering, spissing - hvem blir best til slutt?

Norsk håndball har et vedtatt mål om å være i verdenstoppen med sine landslag. Kvinnelandslaget har kjempet om medaljer i mer eller mindre samtlige mesterskap siden 1986. Herrelandslaget har foreløpig ikke helt klart å ta det siste steget, men produserer jevnt og trutt også herrespillere som presterer på topp internasjonalt nivå.

Spillerne som skal leve opp til disse målene kommer fra et sted. De kommer fra små og store klubber rundt omkring i hele håndball-Norge. De har startet med minihåndball, vært en del av et godt miljø, hatt noen ivrige trenere som har lagt ned mangfoldige dugnadstimer. De er et produkt av alt det arbeidet som alle vi som er norsk håndball gjør hver eneste dag.

De felles målene vi har i norsk håndball, om å også være med i den absolutte verdenstoppen, forplikter oss alle sammen. For uten alt som skjer i barne- og ungdomshåndballen, så blir det ingen nye landslagsstjerner. Uten alle trenere og andre frivillige som gjør jobben hver dag i klubbene, så blir det ingen flere medaljer.

Men hvordan vet vi hvem som kan gå hele den lange veien og ende opp med en medalje rundt halsen? Og når vet vi hvem som blir best til slutt? Hvilke kriterier velger vi fra? På hvilke nivåer er det fornuftig å snakke om selektering og spissing?

Vi vil her slå et slag for det tålmodige arbeidet, med fokus på kvalitet i hverdagen. Vi tror at god, interessant og spennende aktivitet som holder flest mulig, lengst mulig i sporten vår er den beste og smarteste veien, også til å utvikle fremtidige verdensstjerner.

For ofte blir vi trenere veldig tidlig opptatt av å selektere og putte spillere i båser. Vi definerer noen som «talenter» og dermed andre som mindre «talentfulle». Imidlertid er det mye erfaring og dokumentasjon som tilsier at det er veldig vanskelig å si i ungdomsårene hvem som blir best til slutt. Det vi i realiteten vurderer når vi oppfatter noen som mer talentfulle enn andre er sannsynligvis nivået de har akkurat nå. Et nivå som antagelig sier mye mer om hvor lenge spilleren har drevet med håndball, hvor mye håndball vedkommende har trent, hvor god oppfølging vedkommende har fått frem til nå og den fysiske / biologiske utviklingen til vedkommende, enn hvor stort potensialet for utvikling i fremtiden er.

Heller enn å fokusere på en øvelse som i praksis er umulig å lykkes med vil vi oppfordre til å fokusere på å skape best mulig trenings- og kamphverdag for så mange spillere som mulig. Og gjennom det motivere så mange spillere som mulig til å drive med håndball så lenge som mulig. Det betyr ikke at vi ikke skal stille krav, utfordre spillerne eller legge begrensninger på dem som er tidlig god. Snarere tvert i mot. Å la alle få utvikle seg ut i fra sitt nivå betyr også å ta vare på dem som er kommet langt tidlig.

Det er heller ingenting i veien for å ha tiltak hvor noen spillere får mer enn andre. Alt trenger ikke å være for alle. Vi vil imidlertid oppfordre til at man bruker andre kriterier for utvelgelse enn det sportslige nivået her og nå. Motivasjon, treningslyst, interesse for sporten er eksempler på litt andre typer kriterier som ofte kan si vel så mye, om ikke mer, om potensialet for utvikling i fremtiden som hvor langt spilleren er kommet akkurat nå.

A.5

Relevant innhold

I dette avsnittet vil vi komme med noen råd om innholdet på ulike nivå i ungdomshåndballen. Vi foreslår også noen ressurser som kan være aktuelle å gå til for å finne konkrete øvelser og økter som passer inn i godt treningsarbeid med unge håndballspillere.

Avsnittet er på ingen måte en komplett utviklingstrapp, eller noen fasit for hva trening i ungdomshåndballen bør inneholde. Vi tar imidlertid opp noen sentrale problemstillinger og presenterer enkelte ideer som vi håper kan inspirere i ditt arbeid som trener.

Tenk mer på ferdighetsutvikling, og mindre på resultat - så blir også resultatene bedre!

Konkurranseelementet er en del av idrettens natur, og antagelig noe av det som trekker mange av oss dit. De fleste av oss synes det er gøyere å vinne enn å tape, og det skal være lov - både for spillere og trenere. Et sunt og velfungerende konkurranseinstinkt er ikke noe å skamme seg over.

Men… I hvor stor grad skal lysten til å vinne neste kamp, drivet etter å slå naboen eller komme høyere på tabellen denne sesongen enn forrige, prege det vi gjør på trening og for den del i kamp?

Etter vår mening bør det kortsiktige resultatet ha lite fokus i barne- og ungdomshåndballen. Vi påstår nemlig følgende: De trenerne som er flinkest til å drive systematisk trening med hensikt å utvikle spillernes ferdigheter over tid, får over tid de beste spillerne. Og de trenerne som over tid får de beste spillerne, vinner over tid flest kamper. Altså…. Dersom du tør å bruke lite energi på neste kamp, og heller jobbe jevnt og trutt etter prinsippene som gir størst utvikling, så får du også bedre resultater. Genialt hva?

Det er også vel dokumentert at spillere som kommer fra miljøer med sterkt resultatfokus både slutter fortere og sjeldnere blir toppspillere, enn spillere fra miljøer som fokuserer på mestring og utvikling.

Konsekvensen av denne tenkingen er blant annet at vi mener «taktisk trening» i forståelsen å forberede laget på hva motstanderen kan finne på i neste kamp, bør ha liten eller ingen plass i treningsopplegget i barne- og ungdomshåndballen. Treningen bør alltid ha som hensikt å utvikle ferdighetene til den enkelte spillere, teknisk, taktisk og fysisk, og være en del av den spillerens langsiktige håndballutdanning.

Når er det relevant å begynne med formasjoner og «spill» i de ulike fasene? Og hva starter du med?

En naturlig konsekvens av et sterkt ferdighetsfokus er at også selve spillet du som trener formidler til spillerne må ha som mål å utvikle hver enkelt som håndballspiller. Skal du lykkes med det er det viktig at du er bevisst på hvilke føringer du legger for spillerne på banen. Det vil i mange tilfeller være mulig å få resultatmessig rask fremgang i aldersbestemt håndball gjennom god organisering av laget og fokus på systemer og faste avtaler. Spørsmålet er om slik tenking er det som utvikler de beste håndballspillerne over tid.

Det er vanskelig å være helt presis på når i et utviklingsløp det er riktig å introdusere ulike elementer av kollektive rammer i spiller. Men på generelt grunnlag vil vi argumentere for at en lite rigid tilnærming til spillet, hvor spillerne får anledning til, og også oppfordres til, å være kreative og utfolde seg, gir de beste og mest komplette håndballspillerne til slutt. Håndballspillet handler om å oppfatte og løse de situasjonene som oppstår i spillet, og de spillerne som blir best til å ta beslutninger på egenhånd i situasjonen, heller enn å ha et system å lene seg på, vil ha det beste utgangspunktet for å bli gode seniorspillere.

Dette betyr derimot ikke at man overhodet ikke skal gi spillerne rammer å forholde seg til i spillet. Å introdusere ulike former for samspill er en naturlig del av skoleringen som spillerne bør få i løpet av ungdomshåndballen. Rammene som spillerne får å forholde seg til bør imidlertid være vide, og ha som intensjon å skape situasjoner som spillerne så må løse - i motsetning til å legge opp til forhåndsbestemte valg.

Som en rettesnor for deg som trener har vi under antydet noen generelle råd for hvordan det kan være fornuftig å tenke i de ulike fasene av spillet, og i hvilken rekkefølge det kan være naturlig å introdusere ulike moment.

Forsvarsspill:

På alle trinn i ungdomshåndballen bør hovedprioriteten når det kommer til forsvarsspill være på de individuelle ferdighetene en mot en, samt evnen til å løse situasjoner to mot to sammen med en medspiller.

Det kan være naturlig og hensiktsmessig å sette spillerne opp i ulike formasjoner fra rundt 11-12 år og oppover. Vi anbefaler likevel at man gjør de forskjellige «rollene» enkle og ikke fokuserer for mye på selve systemet.

Vi vil anbefale at alle ungdomslag i perioder spiller utgrupperte formasjoner, og særlig at man bruker disse i de yngre årsklassene. Et utgruppert forsvar gir hver spiller mer rom å dekke og stiller større krav til de individuelle ferdighetene. På denne måten utvikles den enkeltes forsvarskvaliteter raskere og gir en større verktøykasse, noe som gjør at man senere vil kunne beherske alle typer forsvarsspill.

Generelt oppfordrer vi alle lag i barne- og ungdomshåndballen til å jobbe med et ballfokusert forsvarsspill og forsøke å utvikle spillere som er gode ballvinnere.

Trening av forsvarsspill i ungdomshåndballen bør primært skje i mindre grupper og mer eller mindre åpne situasjoner.

Kontringsspill:

I kontringsfasene anbefaler vi mest mulig fritt spill, særlig frem til spillerne er 15-16 år. Oppfordre spillerne til å løpe. Tren på å oppfatte situasjoner og spille ulike typer kontringer.

I de yngste årsklassene vil det være hensiktsmessig å ha fokus på kontringer med flere og kortere pasninger, mens kontringer med en til to lengre pasninger vil komme naturlig når spillerne blir eldre og utvikler stadig bedre ferdigheter. Fra spillerne er 15-16 år kan det være fint å introdusere enkle angrepsmønstre i ankomstfasen. Pass imidlertid på at valgene ikke blir låst, men at det skaper situasjoner som spillerne må velge i.

Angrepsspill:

I angrepsspill som forsvarsspill bør prioriteten i ungdomshåndballen først og fremst være på å utvikle den enkelte spillers ferdigheter - teknisk, taktisk og fysisk.

Spillerne kan gjerne lære seg ulike grunnmønstre for å bearbeide et forsvar. Strukturen bør imidlertid, særlig i de yngre klassene, ikke være for stram og bevegelsene må ha til hensikt å sette spillerne i situasjoner hvor de må velge, ikke føre frem til forhåndsbestemte avslutninger.

Enkle prinsipper for pådragsspill / rullespill kan gjerne introduseres tidlig. Å angripe i rom, trekke på seg spillere og skape overtall eller plass for medspillere er en grunnleggende ferdighet som er viktig på alle nivå og som ikke kan øves for mye på. Overgangsspill er en fin måte å skape dynamikk i angrepsspillet på. Det gjør spillerne vant til å bevege seg uten ball, fører til at nye situasjoner oppstår og setter spillerne i valgsitusjoner. Overgangsspill, i betydningen at en kantspiller eller bakspiller beveger seg inn på linjen, kan man gjerne lære spillerne fra 11-12 år og oppover.

Krysninger er en mer krevende beardingsform som stiller større krav til spillernes ferdigheter enn pådragsspill og overgangsspill. Krysningsspill kan gjerne introduseres fra 13-14 år og oppover, men fokus, særlig i starten, må være på å lære ferdighetene som kreves for å utføre krysset riktig. Går man for fort frem, eller starter for tidlig, med denne type spill ender man fort opp med «kryss for kryssets skyld». Med det mener vi at spillerne utfører en aksjon uten å være bevisst mulighetene i situasjonen, uten å se på mål og uten å gjøre et valg i situasjonen. Fra spillerne er 15-16 år og oppover kan det være naturlig å jobbe med systemer som ligner mer på det vi bruker i seniorhåndballen. Imidlertid vil vi også i de eldste klassene i ungdomshåndballen sterkt oppfordre til at prioriteten ligger på å utvikle ferdigheter og på å sette spillerne i utfordrende situasjoner hvor de må gjøre gode valg.

Trening av angrepsspill i ungdomshåndballen bør i all hovedsak gjøres i mindre grupper med øvelser som setter spillerne i valgsituasjoner.

Returforsvar:

Den viktigste faktoren å lære seg i returfasen er at forsvarsjobben starter i det laget mister ballkontroll. Det er viktig å tidlig utvikle gode holdninger til å løpe hjem etter at laget har avsluttet (eller mistet ballen). Imidlertid kan det også være utviklende for unge spillere å jobbe med returforsvar før man er løpt helt «hjem». Hvorfor for eksempel ikke utfordre spillerne ved å stå høyt i perioder og forsøke å vinne ballen tilbake igjen med en gang?

Hvordan kan du bruke øktplaner fra NHFs spillerutviklingstrapp i eget arbeid?

NHF har utviklet en spillerutviklingstrapp for 13-15 år. Utviklingstrappen er laget med tanke på SoneUtviklingsMiljøer i regionene og inneholder åtte ulike økter for hvert årstrinn. Hver økt tar for seg et hovedtema. Utviklingstrappen som helhet er bygget med det vi mener er en god fordeling mellom fysisk trening, teknisk trening og spilltrening. I tillegg til selve øktene inneholder også hvert trinn en rammeplan som forteller noe om innhold og prioriteringer som kan være fornuftig på de ulike trinnene.

Vi mener at utviklingtrappen inneholder mye stoff som bør være svært relevant for klubblag på de aktuelle nivåene. Hver økt inneholder flere øvelser enn det man behøver på en trening, slik at de 8 eksempeløktene i realiteten kan gi grunnlag for minst 16 ulike økter.

Utviklingstrappen kan være et godt verktøy å ta utgangspunkt i hvis man skal lage en årsplan for laget sitt og legge opp til målrettet utvikling av individuelle fysiske, tekniske og taktiske ferdigheter.

Aldersgruppene som øktene og øvelsene er satt opp på er selvsagt kun veiledende. Innholdet kan lett tilpasses både til yngre og eldre spillere enn der det er satt opp. I tillegg vil det selvsagt være store variasjoner for hva som er riktig innhold for et lag i en gitt årsklasse, ut i fra hvor lenge spillerne har drevet med håndball og hvor langt de har kommet i utviklingen sin.

Hvordan kan du bruke øvelser og eksempler fra NHFs Fagarkiv i eget arbeid?

NHF har også utarbeidet et fagarkiv som viser en helhetlig metodikk for hva håndballtrening er, og som inneholder eksempler på gode øvelser innenfor de ulike treningsformene. I fagarkivet finner man også gode beskrivelser av de forskjellige teknikkene, med tilhørende videoeksempler, samt en rekke videoklipp av ulike kampsituasjoner.

Fagarkivet kan være et godt verktøy for å finne relevant innhold på elementer man ønsker å trene med laget sitt. Ønsker du for eksempel jobbe med å utvikle finteteknikk så vil du i fagarkivet finne lett tilgjengelig både beskrivelser av ulike finter, videoeksempler og forslag til øvelser.

Fagarkivet kan være et godt oppslagsverk for deg som trener. I tillegg kan det være et verktøy du kan bruke direkte mot spillerne dine - ved å vise videoeksempler på teknikkene dere skal trene på.

Øvelsene i fagarkivet er enkle å ta i bruk og kan enkelt tilpasses til de fleste nivåer.